Du tror kanskje legekontoret er et av de tryggeste stedene du kan være. Men nå slår eksperter alarm: Utstyr som brukes på pasienter i Norge blir ikke alltid rengjort godt nok – og det kan få alvorlige konsekvenser.
Advarer: – Pasienter kan bli skadet av dårlig vasket utstyr
Monica Holm, ekspert på dekontaminering, løfter nå frem et lite kjent, men alvorlig problem i det norske helsevesenet: Manglende rutiner for vask, desinfeksjon og sterilisering av medisinsk utstyr.
– Vi ser at instrumenter blir lagt i bøtter med vann i flere timer, og til og med vasket sammen med kaffekopper i oppvaskmaskinen. Det er direkte uforsvarlig, sier hun.

Uvasket utstyr kan gi infeksjoner og betennelser
Dekontaminering handler om å drepe mikroorganismer og gjøre utstyr trygt å bruke igjen. Når det gjøres feil, kan skadelige bakterier og kjemikalier bli med rett inn i kroppen din neste gang legen bruker det på deg.
Konsekvensene? Alt fra betennelser og smerte til alvorlige infeksjoner.
– Mange tror de følger loven, men i praksis gjør de ikke det, sier Holm.
Disse feilene skjer på legekontor og klinikker hver dag
Ifølge Holm skjer det grove feil i rutiner over hele landet:
- Engangsutstyr brukes flere ganger
- Kirurgiske instrumenter vaskes med vanlig Zalo på pauserommet
- Oppvaskmaskiner brukes til medisinsk utstyr
- Lite eller ingen opplæring i korrekt sterilisering
Dette skjer oftest utenfor sykehus, i private klinikker, legekontor, tannlegekontor og hos fotterapeuter – altså steder mange av oss besøker jevnlig.

– Norske lovverk er for vage
Holm peker også på et alvorlig hull i systemet: Det finnes ingen direkte forskrift som regulerer hvordan medisinsk utstyr skal dekontamineres. Helsepersonell må navigere etter uklare regler og overlates til seg selv.
– Uten tydelige retningslinjer og tilsyn vet mange ikke hva som faktisk kreves – og dermed bryter de loven uten å være klar over det, sier hun.
Dette mener ekspertene må på plass – nå
Holm mener det finnes enkle grep som vil gjøre helsetjenestene tryggere:
- Bedre opplæring og kunnskap blant alt helsepersonell.
- Nasjonale retningslinjer som definerer hva som er god praksis.
- Eget utdanningsløp for dekontaminering, gjerne som sertifiseringskurs.
Mange helsearbeidere gjør så godt de kan, men når utstyr vaskes med samme metode som middagsbestikket, er det pasienten som betaler prisen.
Neste gang du er hos legen – tør du å spørre hvordan utstyret er rengjort?