Soppsesongen er for alvor i gang, og mange nordmenn trekker ut i skogen med kurven under armen. Men blant kantareller og annen matsopp finnes det arter der selv en liten smakebit kan få svært alvorlige konsekvenser.
Det finnes flere tusen sopparter i norsk natur. De aller fleste er ikke blant de virkelig farlige, men seks arter skiller seg ut fordi de kan gi alvorlig forgiftning med skade på blant annet lever og nyrer.
Ifølge Giftinformasjonen gjelder dette:
- Hvit fluesopp
- Grønn fluesopp
- Spiss giftslørsopp
- Butt giftslørsopp
- Lepiota, også kalt små parasollsopper
- Flatklokkehatt
Felles for dem er at de er skivesopper. Noen er så giftige at en liten smakebit kan være nok til å gi alvorlig forgiftning.
Hvit fluesopp kan være dødelig
En av soppene det er særlig viktig å kjenne igjen, er hvit fluesopp.
Den har hvit hatt, hvit stilk og hvite skiver. Hele soppen er giftig, og giftstoffene forsvinner ikke selv om soppen stekes eller kokes.
Symptomene kan dessuten la vente på seg. Ifølge Giftinformasjonen kommer de vanligvis først seks til 24 timer etter at soppen er spist. Da kan man få kraftig diaré, magesmerter og oppkast. Senere kan det utvikle seg alvorlig leverskade.
I de mest alvorlige tilfellene kan forgiftning føre til behov for levertransplantasjon eller ende med dødsfall.
Hvit fluesopp har hovedsesong i august og september og er funnet nesten over hele Norge.
Vi skrev tidligere om Norges giftigste plante, selsnepe, som også kan forveksles med en langt mer uskyldig plante. Også der kan selv en liten smak gi alvorlig forgiftning.
Denne kan havne blant traktkantarellene
En annen sopp man bør være ekstra oppmerksom på om høsten, er spiss giftslørsopp.
Den vokser fra august til november og finnes ofte i de samme skogområdene som traktkantarell. Det betyr ikke at de to soppene nødvendigvis er spesielt like, men plukker man mange sopper samtidig, kan en giftslørsopp ved et uhell havne i kurven.
Giftinformasjonen anbefaler derfor at man undersøker hver enkelt sopp før den legges sammen med resten.
Spiss giftslørsopp inneholder giftstoffet orellanin, som kan skade nyrene. Også her kan symptomene komme sent – vanligvis fra 36 timer til seks dager etter at soppen er spist. Nyreskaden kan i alvorlige tilfeller føre til behov for langvarig dialyse eller nyretransplantasjon.
Ikke stol på et bilde på nettet
Er du ny som sopplukker, bør du være svært forsiktig med å identifisere sopp ut fra bilder på nettet alene.
Giftinformasjonen anbefaler heller soppkurs, fysisk soppkontroll eller Digital soppkontroll, hvor soppeksperter kan vurdere soppen du har funnet.
Et godt prinsipp er enkelt: Er du det minste usikker, skal soppen ikke på tallerkenen.
Giftinformasjonen har også laget informasjon om Norges giftigste sopper på mer enn 20 språk.
Vi skrev tidligere om en annen fare mange møter ute i norsk natur – giftige planter som kan være farlige for både barn og dyr. Der er rådet det samme: Ikke spis noe fra naturen dersom du ikke vet sikkert hva det er.
Dette gjør du hvis du tror du har spist giftig sopp
Har du eller noen du er sammen med spist en sopp dere ikke er sikre på, bør dere ikke vente på at symptomer skal dukke opp.
Giftinformasjonen er døgnåpen på telefon 22 59 13 00.
Ved alvorlige symptomer skal du ringe 113.
Og kanskje det viktigste rådet før helgens sopptur: Plukk gjerne med deg skogens godsaker hjem – men bare når du er helt sikker på hva som havner i kurven.
