Elevene ved Ski skole i Nordre Follo har fått en ganske uvanlig beskjed ved skolestart: Melkekartonger, epleskrotter og andre matrester skal ikke lenger kastes på skolen.
Søppelet skal bli med hjem.
For elever på 4.–7. trinn som har skolemelk, betyr det at den tomme melkekartongen må legges i en zip-pose og puttes i sekken. Matrester og fruktskall skal elever på alle trinn ta med hjem i matboksen.
Ordningen får enkelte foreldre til å reagere.
En far til en jente i sjuende klasse forteller til TV 2 at han først ble svært overrasket da datteren fortalte om den nye regelen.
– Jeg syntes dette bare virker som en tullete ordning. Datteren min sier også at matavfallet må bli med hjem i matboksen, sier faren, som ønsker å være anonym, til TV 2. Østlandets Blad omtalte saken først.
Derfor må søppelet bli med hjem
Bakgrunnen er nye rutiner for avfallshåndtering ved Ski skole.
I en melding som ble sendt til foresatte 18. august, opplyste skolen at elever fra 4. til 7. trinn må ta med melkekartongene hjem. FAU har sørget for poser som deles ut til elevene med skolemelk.
Samtidig fikk foreldrene beskjed om at alle elever fra 1. til 7. trinn skal ta med eventuelle matrester og fruktskall hjem i matboksen.
Rektor Vigdis Maria Sandvik forklarer til TV 2 at ordningen må ses i sammenheng med kommunens mål om bedre kildesortering. Nordre Follo har som mål at 60 prosent av avfallet skal sorteres riktig innen 2027.
Søppelbøttene i klasserommene fjernes fordi avfallet ikke ble sortert riktig der, ifølge rektoren.
Skolen har i stedet avfallsstasjoner for annet avfall som oppstår i løpet av skoledagen.
Rektoren peker på både miljø og økonomi
Ifølge rektoren handler endringen om mer enn å sende en melkekartong hjem i skolesekken.
Hun mener bedre sortering skal redusere mengden avfall som går til forbrenning, kutte renovasjonskostnader og samtidig lære barna mer om bærekraftige vaner.
Det er heller ikke bare Ski skole som har en slik praksis. Sandvik opplyser til TV 2 at skolen faktisk er blant de siste barneskolene i Nordre Follo som innfører ordningen.
Kommunalsjef for skole Katti Anker Theisberg sier til TV 2 at de fleste foreldrene er positive til at barna lærer å håndtere sitt eget avfall.
Skolehverdagen og hvilket ansvar som skal ligge hos barn, foreldre og skole skaper jevnlig debatt. Nylig skrev vi om ordføreren som vil at foreldre i større grad skal betale når barn står bak hærverk på skolene.
Vi har også omtalt Jenny Skavlans oppfordring om å slippe barna litt mer til og la dem lære praktiske ferdigheter.
Vil også ha færre renovasjonsbiler ved skolen
Det finnes enda en forklaring på de nye rutinene.
Skolegården ved Ski skole rehabiliteres denne høsten. Det skaper trafikale utfordringer, og skolen ønsker derfor å begrense unødvendig kjøring med renovasjonsbiler på området.
For elevene som glemmer å ta med avfallet hjem, blir det imidlertid ingen straff eller andre konsekvenser, opplyser rektoren.
Ordningen er heller ikke nødvendigvis hugget i stein.
Elevrådet og FAU skal evaluere den i oktober. Ifølge Sandvik hadde skolen på tidspunktet hun uttalte seg til TV 2 ikke mottatt noen direkte henvendelser fra foreldre om ordningen.
Ordføreren: – Storm i et vannglass
Ordfører i Nordre Follo, Cecilie Dahl-Jørgensen Pind, mener reaksjonene må settes i perspektiv.
Hun viser til at tilsvarende rutiner allerede finnes ved flere av kommunens barneskoler, og at strengere krav til kildesortering gjør at kommunen ikke ønsker vanlige søppelbøtter i alle klasserommene.
– Det skader ikke å ta med en epleskrott hjem. For meg er dette storm i et vannglass, sier Pind til TV 2.
Hun peker samtidig på at skolen har egne avfallsstasjoner. Tidligere kunne lærere ende opp med å bruke tid etter skoledagen på å sortere avfall som elevene hadde kastet feil.
Dermed står to ganske forskjellige syn mot hverandre: Foreldre som synes det virker unødvendig å sende matavfall og tomme kartonger hjem i barnas sekker – og kommunen, som mener ordningen både kan gi bedre kildesortering, mindre ressursbruk og nyttig læring for elevene.
I oktober skal elever og foreldre være med på å vurdere hvordan ordningen faktisk har fungert.
