Anne C. Olsen 
Hvorfor er vi fascinert av frykt? Hvordan har grøsser-sjangeren endret seg gjennom historien? Har pandemien påvirket måten vi ser på skrekk?
Mattias Fyhr er førsteamanuensis og skrekkforsker ved Universitetet i Jönköping og kjenner skrekkverdenens mangefasetterte verden bedre enn de fleste, og i en pressemelding fra universitetet deler han noe av kunnskapene sine med oss i forkant av Halloween.
Skrekkhistorier er noe som sannsynligvis har eksistert så lenge mennesket har eksistert og i alle kulturer, og med ulike temaer. Fra historier om leirbålet til dagens zombieserie på TV.
Disse grøsser-historiene gjenspeiler hva folk kan ha vært redde for i løpet av sin tid og i sin kultur. I eldre kulturer, som det gamle Egypt, Hellas eller Roma, var for eksempel et vanlig tema at folk som hjemsøkte ikke fikk en skikkelig begravelse, noe som ser ut til å ha vært en frykt da – og som tyder på at begravelser var viktige.
Et annet eksempel er fortellinger om uekte barn som er blitt myrdet og begravet av moren og som blir mylinger, en form for spøkelse. Her er en teori om at det handler om å skremme kvinner for å få dem til ikke å ha sex utenfor ekteskapet – men det kan også være slik at legendene blir fortalt av kvinner for å bearbeide reelle problemer eller hendelser i historiens sikkerhet.
Men det trenger ikke bare være at frykten er der for å bearbeide frykten vår. Litteratur, både skriftlig og muntlig, har også alltid handlet om underholdning.
– Så det har også vært en glede å ta del i skrekkhistorier. Aristoteles sa allerede at vi kan nyte ting i kunsten som vi ikke liker i virkeligheten. Hva disse gledene består av er også et stort tema i seg selv, sier Mattias Fyhr.
Frykt handler om virkeligheten
Historien om ringforfatteren J.R.R. Tolkien mente at fantasy egentlig handler om virkeligheten, selv om ikke alle forstår det, og resonnementet hans kan brukes til og med om skrekk.
Skrekklitteratur kan også fungere som en møteplass mellom for eksempel store og små, ifølge Mattias Fyhr:
Et barn og en voksen kan begge møtes i en fortelling om for eksempel spøkelser. Mange av litteraturens store navn, som Charles Dickens, Dostojevskij og Selma Lagerlöf, har fortalt hvor viktige skrekkhistorier var for dem da de var barn.
Trender innen skrekk
I skrekklitteraturen, som kan sies å ha fått sin moderne form på slutten av 1700-tallet, har man sett ulike trender komme og gå.
På slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet dukket det opp det som er kjent som gotisk fiksjon. På midten av 1800-tallet begynte vampyrer å bli populære i den gotiske horror.
Varney the Vampire, av James Malcolm Rymer og Thomas Pecket, debuterte i 1845 i såkalte penny dreadfuls, billige litteraturhefter som fantes på 1800-tallet i Storbritannia. Varney the Vampire introduserte mange av de klassiske vampyrkarakteristikkene, som de skarpe hoggtennene som etterlater bitemerker på halsen og vampyren som kommer inn gjennom vinduet om natten og angriper sovende jomfruer.
I løpet av andre halvdel av 1800-tallet, under viktoriansk tid i Storbritannia, var det populært med en blanding av psykologi og spøkelseshistorier, ofte blant kvinnelige forfattere – noen ganger med spiritistisk interesse som Catherine Crowe.
Crowe ga blant annet ut boken «The Night-Side of Nature, or, Ghosts and Ghost-seers» i 1848. I boken utforsker og undersøker hun ulike paranormale fenomener som spøkelser, dobler, spøkelser, prekognitive drømmer med mer. Dette førte så til grusomheter basert på datidens naturvitenskap, som i H.P. Lovecraft, tidlig på 1900-tallet.
Mattias Fyhr ser paralleller mellom utviklingen av 1800-tallets skrekklitteratur og den neste store plattformen for skrekk, nemlig skrekkfilmer.
– Man kan tenke seg at den gotiske perioden, rundt år 1800, tilsvarer våre 1980- og 90-tallet. I dag, når zombier og varulver har blitt veldig kjent, tilsvarer det realisme på midten av 1800-tallet med for eksempel Vampyren Varney, og i så fall er vi nok på vei inn i en blanding av psykologi og spøkelseshistorier, med elementer av teknologi, sier han.
Klar symbolikk
Frykt er ofte basert på tydelige symboler, som i seg selv kan romme mye. «It was a Dark and Stormy Night», opprinnelig fra romanen Paul Clifford av Edward Bulwer-Lytton fra 1830, sies noen ganger å være tidenes verste introduksjon, men Mattias Fyhr er ikke enig.
– Setningen sies å være klisjé, men jeg mener at den er basert på slike elementer som gjør at alle kan forholde seg til den, og den skaper umiddelbart et skille mellom ute (i stormnatten) og inne (i beskyttelse). Skrekk inneholder vanligvis slike symboler av ulike slag allerede på en bok- eller filmomslag eller på kinoplakatene, og allerede der starter historien i tankene våre, før vi i det hele tatt har lest boka eller sett filmen, sier han.
Frykt under pandemien
Et spørsmål man kan stille er om pandemien har gjort redsel mer eller mindre populær.
Spekulasjoner om hvorvidt skrekk er ekstra populært i tider med uro har eksistert siden 1700-tallet og den franske revolusjonen. Mattias Fyhr lurer imidlertid på når dette ikke er bekymringstider.
– Folk bearbeider virkeligheten gjennom frykt, men de gjør dette gjennom all kunst, inkludert komedier eller alle andre sjangre, sier han.
Imidlertid er det en vitenskapelig studie som viser at mennesker som setter pris på frykt har taklet pandemien bedre enn andre psykologisk.
Studien, » Pandemic practice: Horror fans and morbidly curious individuals are more psychologically resilient during the COVID-19 pandemic«, sier blant annet at én forklaring på at folk engasjerer seg i skremmende fiktive opplevelser er at disse opplevelsene kan fungere som simuleringer av faktiske opplevelser, fra hvilke individer kan samle informasjon og modellere mulige verdener.
Resultatet ifølge studien stemmer overens med hypotesen om at eksponering for skremmende fiksjoner lar publikum øve på mestringsstrategier som er en måte å håndtere og reagere på vanskelige følelser og situasjoner som kan oppstå i livet. Det kan være fordelaktig i reelle situasjoner.
Uansett grunn til at folk konsumerer skrekk, så kan det i alle fall slås fast at det nå finnes skrekkfilm og litteratur for enhver smak.
– En grunn til at folk liker skrekk er selvsagt at det er en så eldgammel og mangefasettert sjanger at alle kan finne noe der å like, avslutter Mattias Fyhr.