Anne C. Olsen 
CO2-utslipp gjør at havet blir surere. Når havet blir surere, blir det mindre karbonat i vannet. Karbonat er livsviktig for de marine dyrene og algene som bygger skjelett eller skall av kalk.
Jo kaldere havvannet er, jo mer CO2 tar det opp. Det gjør at de nordiske havområdene er ekstra sårbare for havforsuring.
En ny rapport laget av NORCE på oppdrag fra Miljødirektoratet viser at pH-verdien som måler vannets surhetsgrad har har sunket i de nordiske hav siden 1981 på nesten alle dyp og i nesten alle regioner som er undersøkt.
Dette fører til porblemer for livet i havet. Når havet blir surere, blir det mindre karbonat i vannet. Karbonat er viktig for de marine dyrene og algene som bygger skjelett eller skall av kalk, som kaldtvannskoraller, kråkeboller, kalkalger, krabber og vingesnegler som alle lever langs norskekysten.
Et surere hav kan for eksempel føre til at korallskjelett av kalk blir porøst eller forvitrer, og korallene kan få problemer med å bygge nytt kalkskjelett.
Arter som er avhengig av kalk vil få problemer med å vokse og formere seg, og i verste fall dø ut eller bli utkonkurrert av andre arter.
Rapporten viser at karbonatnivået på 1000-2000 meters dyp i de norske havområdene nå er urovekkende lavt. I framtiden vil slike lave karbonatnivåer også opptre på grunnere vann og utgjøre en reell trussel for korallrev i norske farvann.
–For å hindre at havområdene blir enda surere med alvorlige konsekvenser for marine dyr og alger, er det viktig å kutte utslipp og øke opptaket av CO2 på måter som ikke forstyrrer balansen i havet, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro, i en pressemelding.
I tillegg til at rapporten dokumenterer urovekkende pH-verdier, har forskerne også beregnet at forsuringen kan bli mangedoblet i løpet av dette århundret.
Slik forsures havet av CO2:
Havet tar opp CO2 fra atmosfæren i en naturlig prosess. Når innholdet i atmosfæren stiger på grunn av menneskeskapte utslipp, vil også mer CO2 tas opp i havet, og pH-verdien synker og havet blir surere. Men det finnes også andre prosesser som påvirker pH i havet.
Om våren når sollyset blir sterkere, øker mengden av planteplankton i havoverflaten kraftig. Dette fører til at pH-verdien i vannet stiger, det vil si at vannet blir mindre surt.
Om høsten, når planktonet dør og brytes ned, synker pH-verdien igjen. Det er derfor naturlig at pH- verdien i havoverflaten varierer.
Siden flere faktorer påvirker pH-nivået, er det vanskelig å skille ut hvilke pH-endringer som skyldes økt opptak av CO2 fra atmosfæren, og hva som bare er naturlig variasjon. Det trengs ofte mange år med målinger før en kan gi et sikkert svar på hvor fort havforsuringen skjer.
Det er enklere å følge med på den langsiktige utvikling i dypet, hvor det er lite naturlig variasjon i pH.
Norske korallrev
– At det vokser store og vakre korallrev i norske farvann, er en
overraskelse for mange. I motsetning til de tropiske
korallrevene, som er avhengige av lys og derfor vokser nær
havoverflaten, trives ”våre” korallrev i stummende mørke og
på store havdyp. Dermed er det heller ikke mange som får
oppleve å se disse revene, sier miljøorganisasjonen WWF i et faktaark om norske korallrev.
Fiskere har visst om korallrevene våre i mange hundre år, men det var først på 1980-tallet man ble klar over hvor store de faktisk er. Og de eldste revene våre kan være hele 8500 år gamle.
Det er funnet mer enn 600 ulike arter fisk, svamper, krepsdyr og andre
organismetyper i de norske korallrevene.
CO2 er kun en av truslene korallrevene våre møter. De trues også av andre miljøgifter og skadelige fiskemetoder.
I denne videoen kan du se det spektakulære livet som gjemmer seg i revene langs kysten vår: