Anne C. Olsen 
Fredag den 13. har et frynsete rykte. Dette er dagen der det ryktes at «alt» går galt. Vi har sett på hvordan i alle dager denne forestillingen oppsto.
Det vil alltid være minst ett og maksimalt tre tilfeller hvert år hvor den 13. dagen i måneden havner på en fredag. Det er når måneden begynner på en søndag at den 13. havner på en fredag, forteller Wikipedia, som har gravd i årsakene til at en dato klarer å sette skrekken i oss.
Ikke ulykkesdag fra gammelt av
Ved slike ulogiske ting som at en bestemt dato skal være «skumlere» enn andre datoer ligger det gjerne gammel folketro bak. Og folketroen kan gjerne ha hatt en eller annen misjon en gang i tiden. Det er imidlertid ikke tilfellet for forestillingen om fredag den 13. som ulykkesdag. Det er nemlig ingen sikre kilder som antyder at denne dagen har hatt et frynsete rykte før siste halvdel av 1800-tallet.
Vel er det slik at fredag i sin tid ble ansett som ukens minst hellige dag. Og tallet 13, som er et asymmetrisk oddetall, har også lenge hatt rykte på seg for å være «uheldig». Det henger sammen med at Judas var den 13. til bords ved Jesu siste måltid, og ikke den mest populære middagsgjesten i selskapet. Og som nettstedet Forskning påpeker, heter det seg at hvis det er 13 til bords, så vil alle 13 dø i løpet av et år. Har du 13 bokstaver i navnet ditt, vil du ha Djevelens lykke – slik massemorderne Jack the Ripper, Charles Manson og Theodore Bundy hadde.
Også de gamle babylonerne hadde en viss frykt for tallet 13. De opererte med en kalender med 12 måneder, og en ekstra 13. måned de årene kalenderen ikke gikk helt i hop. Denne 13. måneden som forekom enkelte år, var måneden der universet rett og slett gikk av hengslene. Altså ikke en heldig ting.
Fredag + 13 som «dobbel ulykke»?
Men vi har jo 12 måneder som alle har mer enn 13 dager. Hvorfor det ikke skulle være ekstra ulykke om den 13. dagen i måneden lander på en annen dag enn fredag, kan muligens skyldes fredagens «frynsete» rykte i kristen tradisjon.
Adam fikk det famøse eplet av sin Eva en fredag – og vi vet alle hva som skjedde med menneskenes tilgang til Paradiset etter det måltidet. Syndefloden og ødeleggelsen av Salomons tempel skal også ha funnet sted på en fredag. Dessuten ble Jesus korsfestet langfredag. Det er lett å forstå hvorfor folk i kristendommens spede begynnelse ikke var særlig begeistret for fredager.
Siden både tallet 13 og fredag forbindes med ulykke – kan man anta at det frynsete ryktet til fredag den 13. henger sammen med at de to tilsammen representerer «dobbel ulykke».
Uansett årsak, så er dette fortsatt en dag der mange er litt ekstra påpasselige med å ikke utsette seg for noe ufordelaktig eller uheldig. Så påpasselig faktisk, at forsikringsselskapet Tryg ifølge Din Side har bemerket at det generelt skjer færre skader denne dagen enn hvilken som helst annen dag
Tycho Brahe-dager
Tanken om at enkelte dager er spesielt uheldige er imidlertid ikke bare forbeholdt fredag den 13.
Du har kanskje hørt om Tycho Brahe-dager? En benevnelse på «ekstra uheldige dager». Det har blitt hevdet at den danske astronomen Tycho Brahe utarbeidet en liste over ulykksalige dager for keiseren. Om han faktisk har hatt noe med en slik liste å gjøre, er ikke beviselig, sier Store norske leksikon. Det er fullt mulig han bare har blitt blandet inn i denne listen i ettertid, for å gi listen større troverdighet.
Tycho Brahe– dagene er 1., 2., 4., 6., 11., 12., 29. januar. 11., 17., 18. februar. 1., 4., 14., 15. mars. 9., 16., 17., 18., 19., 22., 29. april. 10., 17., 18. mai. 6. juni. 17., 21. juli. 20., 21. august. 16., 18. september. 6. oktober. 6. november. 6., 11., 18. desember.
På disse dagene var det uheldig å gifte seg, å dra ut på reise eller å bli syk.