mandag, september 27, 2021

Slik har det gått med flyktningene som kom til Norge under Flyktningkrisen i 2015

Mest lest nå

Bildet av den tre år gamle gutten i rød t-skjorte som skyllet i land på en Tyrkisk strand rystet verden i 2015.

Dette året ble det for alvor fokus på alle migrantskipene i dårlig forfatning som sank i Middelhavet, fullastet av mennesker med håp om en fremtid i Europa.


På det meste kom det over 8.000 asylsøkere i måneden i 2015. Totalt kom det 31.145 asylsøkere til Norge dette året. Totalt 11.700 personer fikk flyktningstatus i Norge i 2015.

Nye tall fra SSB viser at mange av flykningene som kom Norge under den såkalte flyktningkrisen, har bygget opp kompetanse, tatt utdanning og fått jobb. Men det er fortsatt en vei å gå når det gjelder kvinners deltagelse i arbeidslivet.

Mange av flyktningene som kom til Norge i 2015 avsluttet introduksjonsprogrammet i 2018. Av de nær 8.200 som gikk ut av introduksjonsprogrammet dette året, var 66 prosent i arbeid eller utdanning ett år etter endt program, skriver SSB.

– Dette skyldes i stor grad deltagernes gode egeninnsats, men det handler også om et godt integreringsarbeid, og relativt god tilgang på jobber i Norge over tid, sier direktør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), Libe Rieber-Mohn, i en pressemelding.

Hun berømmer mange kommuner som gjør en svært viktig jobb for at flere flyktninger skal få varig fotfeste i arbeidslivet.

Forskjell mellom menn og kvinner

Av de som avsluttet programmet i 2018, var 73 prosent av mennene og 48 prosent av kvinnene sysselsatt og/eller i utdanning ett år etter.

Andelen er altså høyere for menn enn kvinner. Men over tid øker også andelen kvinner. Dette betyr at kvinner i snitt bruker lenger tid enn menn på å bli sysselsatt og/ eller starte utdanning etter at de har avsluttet introduksjonsprogrammet.

En rekke studier har identifisert flere årsaker til at en lavere andel kvinner lykkes raskt i å komme i arbeid etter avsluttet introduksjonsprogram enn andelen menn:  

  • Kvinner har i snitt lavere utdanningsnivå enn menn. Utdanningsnivå har betydning for hvilke muligheter man har på arbeidsmarkedet.
  • Kvinner har en høyere gjennomsnittsalder enn mannlige introduksjonsdeltakere. Alder er en faktor som har stor betydning for måloppnåelse, ved at de yngste aldersgruppene erfaringsmessig har vesentlig høyere måloppnåelse enn eldre.
  • Kvinner deltar i mindre grad i arbeidsrettede tiltak i introduksjonsprogrammet enn menn. Dette har betydning for videre karrieremuligheter.

I likhet med tidligere år, har en høy andel av kvinner som tidligere har deltatt «Annen eller ukjent status» ett år etter avsluttet program, altså at de verken er i jobb, under videregående opplæring eller i utdanning.

SSB forklarer dette med at mange disse kvinnene sannsynligvis er hjemme med barn. I denne samlekategorien er også de som deltar i grunnskoleopplæring, dersom de ikke inngår i noen av de andre kategoriene.

IMDi ønsker å undersøke denne gruppen nærmere, for å finne ut om det er behov for å iverksette spesielle tiltak for denne gruppen.

– Vi har fortsatt en vei å gå når det gjelder kvinners deltagelse, sier Rieber-Mohn.

Høye kompetansekrav i norsk arbeidsmarked

Regjeringens målsetning er at 70 prosent av de som avslutter introduksjonsprogram, er sysselsatt og/eller i utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram.  Det er likevel forventet at en del av flyktningene vil trenge ytterligere kvalifiseringstiltak etter introduksjonsprogrammet.

– Flyktninger som kommer til Norge er en svært sammensatt gruppe mennesker, med ulike forutsetninger, behov og utfordringer. Det er høye kompetansekrav i det norske arbeidsmarkedet, og kravene som stilles om for eksempel norskferdigheter og formell utdanning samsvarer ofte ikke med den kompetansen den enkelte flyktning har ved ankomst til Norge, forklarer Rieber-Mohn.

En reform som nylig er iverksatt skal sikre et bedre og mer målrettet kvalifiseringsløp for flyktninger, blant annet ved at flyktninger i økende grad skal delta i kvalifiseringstiltak som gir formelle kvalifikasjoner som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Her er fylkeskommunene en aktør som har fått nye oppgaver, som blant annet å sørge for at flyktninger får karriereveiledning.

Koronapandemien vil sannsynligvis påvirke

Tallene fra SSB viser status før koronapandemien traff Norge og verden. Det er derfor forventet en noe lavere grad av tilknytning til arbeidslivet i kommende målinger på grunn av høyere arbeidsledighet.

Satsning på økt bruk av formell kompetanse i introduksjonsprogrammet og tilgang til utdanning etter avsluttet program, vil bidra til at flyktningene på sikt blir kvalifisert for det norske arbeidsmarkedet.

– Oppløftende

– Det er oppløftende å se at resultatene går riktig vei og at vi nærmer oss den nasjonale målsettingen med 70 prosent i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program. Samtidig bekrefter også tallene det vi har sett i mange år – at menn er nærmere målsettingen enn kvinner, sier kunnskapsminister Guri Melby.

Kunnskapsministeren mener også at resultatene understreker behovet for integreringsreform.

– Gjennom økt individuell tilrettelegging, bedre kvalitet, mer formell opplæring og klare mål for programmet, er målet at resultatene for kvinnelige deltakere skal bli bedre og at flere skal få en varig tilknytning til arbeidslivet, sier Melby.

Få med deg alle sakene våre! Klikk liker for å følge oss på Facebook

Følg oss på sosiale medier

134,418FansLik
1,600FølgereFølg
213FølgereFølg
.

NESTE ARTIKKEL
SCROLL NED

Siste nyheter