Dyp sorg er en helt normal reaksjon på døden til et elsket kjæledyr, men anerkjennes sjelden av samfunnet.
Alle som har elsket et dyr vet at det er vondt å miste et kjæledyr. Hvert forhold vi danner til et dyr er unikt, og dyret blir en viktig del av vår verden. Å miste en slik venn er ikke bare et plutselig tomrom der dyret pleide å være, det er stadige påminnelser om samvær og påminnelser i hverdagen.
Stigmaet knyttet til åpenlyst sorg over tap av et kjæledyr kan komplisere helbredelsesprosessen, advarer forskerne som står bak en ny studiegjennomgang av nettopp det å miste et kjæledyr. Denne gjennomgangen er også omtalt av det danske vitenskapsnettstedet Videnskab.dk.
Forskerne konkluderer med at selv om empati kan komme mer naturlig når man diskuterer tap av mennesker, så er det andre typer tap som ikke blir anerkjent eller gitt en tilsvarende mengde oppmerksomhet av samfunnet. Sorg på grunn av disse sosialt «ikke godkjente» tapene blir referert til som rettighetsløs sorg, og kan omfatte død ved selvmord, tapt svangerskap/abort og død fra AIDS – og det at man minster et kjæledyr, skriver forskerne.
Sorg er en følelse forbundet med en følelse av tap – en følelse av tomhet når noe som er viktig for oss er borte. Det anses som normalt å sørge over tapet av en slektning eller en nær menneskelig venn. Men det er mange former for sorg, og noen er spesielt relevante for dyreeiere.
LES OGSÅ: Forskning: Å miste et kjæledyr kan være like vanskelig som å miste en nær person
Det å måtte ta stilling til om det er tid for å ta med sin beste venn en siste tur til dyrlegen kalles ifølge det danske vitenskapsnettstedet Videnskab.dk for ansvarssorg. Spørsmålet om man tar med dyret for sent eller tidlig gnager gjerne på dyreeierne.
I tillegg kommer «fratatt sorg», som man kan beskrive som en ugyldig eller avvist sorg. Det er sorgen en person opplever når et betydelig tap ikke anerkjennes som gyldig eller verdig sosial støtte fra samfunnet.
Omgivelsene kan ha en tendens til å påstå at det «bare er et dyr», og at det derfor ikke er en verdig eller passende årsak til sorg. Dette kan føre til at den sørgende kjæledyreieren føler seg skamfull eller skyldig over den påvirkningen det å miste et kjæledyr har på dem, og til og med prøve å skjule det eller gå videre uten å bearbeide sorgen.
Hvordan takle tapet av din firbeinte venn:
Sorg er en veldig personlig reise og ingen kan fortelle deg hvordan du bør eller ikke bør oppleve den.
Her er et par ting å huske:
Omfavn sorgen.
Sørg på den måten som faller seg naturlig, så lenge det føles riktig. Alle sørger forskjellig og det tar så lang tid det tar, enten det er uker eller år.
Søk støtte i ditt sosiale nettverk. Forskning viser at soial støtte er viktig. Dersom venner eller slektninger ikke ser ut til å forstå, så ta kontakt med noen andre dyrevenner.

Finn måter å hedre kjæledyrets minne. Du kan skrive et brev til dem og et brev fra dem tilbake til deg. Eller du kan lage noe som uttrykker følelsene dine for dem, lage et minnesmerke eller ha en seremoni for dem.
Ta vare på de andre dyrene dine. Noen dyr ser nesten ikke ut til å legge merke til når vennen deres forsvinner, mens andre kan vise tydelige tegn på at de sørger selv. Sorgen til dyrets andre firbeinte venner er også ekte, og du bør snakke med veterinæren din hvis den varer mer enn noen få dager eller er ekstrem.
Søk profesjonell hjelp hvis du har det vanskelig. Det ER sorg, og profesjonelle psykologer og rådgivere er utdannet til å hjelpe.
Kilde: Videnskab.dk