in ,

Slik tror forskeren livet på jorden vil se ut etter menneskene har dødd ut

Vi vet mye om hvordan evolusjonen fungerer, og den skotske geologen og paleontologen Dougal Dixon har forsøkt å se i krystallkulen for å finne ut hvordan livet på jorden kan tenkes å se ut 50 millioner år frem i tid.

«After Man: A Zoology of the Future» er en spekulativ evolusjonsbok fra 1981 skrevet av den skotske geologen og paleontologen Dougal Dixon.

Den er rikt illustrert med bilder av spekulative gjettinger på hvordan livet på jorden vil se ut om 50 millioner år.

Dixon kaller perioden «Posthomisk», og ser for seg en jordklode bebodd av dyr som har utviklet seg fra overlevende fra en masseutryddelse etter vår egen tid.

I denne nye perioden tror Dixon ifølge Wikipedia at Europa og Afrika har trukket sammen og lukket Middelhavet, mens Asia og Nord-Amerika har kollidert og stengt Beringstredet. Han ser for seg at Sør-Amerika har delt seg fra Mellom-Amerika, mens Australia trolig vil ha kollidert med Sør-Asia. Denne kollisjonen vil ifølge Dixons spekulasjoner skape en ny fjellkjede i Fjernøsten som blir høyere og større enn Himalaya.

View this post on Instagram

A post shared by Justin Sane (@mrjustinsane)

Han tror også deler av det østlige Afrika har delt seg for å danne en ny øy som han i boken kaller Lemuria. Dessuten vil vulkanske øyer dukke opp.

Men det morsomste av alt er å se på hvordan Dixon spekulerer i av plante- og dyrelivet vil se ut.

Dixon har beskrevet og fått illustrert over hundre ulike fremtidige dyrearter. Blant annet en større gruppe allsidige etterkommere av kaniner som fyller de økologiske nisjene til hjort, sebraer, sjiraffer og antiloper. De er stort sett litt hyggeligere enn rovrottene, som han tror vil være hovedgruppen av landlevende rovdyr og etterkommere av rotter.

Vi har vist dere noen av illustrasjonene her, men se gjerne også fremtidens (?) dyreliv i YouTube-filmen under:

Lik oss på Facebook
Følg oss på Instagram

Russiske soldater på bristepunktet: Overgir seg, rømmer og saboterer egne kjøretøy

Olaug Bollestad

Olaug Bollestad: – Når mor var syk, kunne hun gå tre-fire uker uten å si et ord