Anne C. Olsen 
Sliter du med å finne motivasjon og glede i hverdagen? Det sitter i hjernen, og den kan du hacke, mener lege Aili Hannisdal.
I boken «Høy på deg sjæl – endorfin som medisin» har legen Aili Hannisdal skrevet om hvordan du kan bruke hjernens belønningssystemer når motivasjonen er fraværende og tiden kjennes tung.
Legen er opptatt av hvordan signalstoffer som serotonin, dopamin, oksytocin, adrenalin og endorfin kan booste humør og gi en følelse av velvære.
– I tillegg til disse fem finnes det hundrevis av stoffer som spiller inn i hvordan vi føler oss. De virker i hjernens belønningssenter, nesten som en slags indre dopdealer som markerer ting du gjør positivt gjennom å belønne ting hjernen synes er bra, sier den bokaktuelle legen Aili Hannisdal til VG.
Legen er opptatt av hvordan menneskehjernen i løpet av tusenvis av år er blitt utviklet i samspill med omgivelsene.
– Noe av det vi liker, er nedarvet i hjernen gjennom tusener av år. Svakheten vår for søtt og fett kommer fra tider der behovet for kalorier og mat var livsnødvendig. Andre ting har vi lært oss å sette pris på fra vi var spedbarn til hjernen var ferdig utviklet som voksen, sier hun til VG.
LES OGSÅ: Overlege: «Trening er like bra mot depresjon som medisin»
Hva som oppleves som bra er individuelt, sier Hannisdal. For noen handler det om høre på musikk, gå tur, jogge, eller sitte foran PC-en. Fellestrekket for «feel good»-aktivitetene er at dette er ting vi har øvd oss på, som vi har gjort mange ganger.
– Vil du utvide mulighetene dine til å ha det bra, må du prøve noe nytt, selv om du synes det er ubehagelig. Det tar nemlig tid for hjernen å lage nye effektive veier til «føl deg bra»-stoffene, sier hun.
Sosial kontakt er ifølge den bokaktuelle legen den enkeltfaktoren som er viktigst for hva som gir mennesket mening og lykke.
– Vi er laget for å koble oss på andre vesener. Gode, trygge og sosiale relasjoner trigger produksjonen av «føl deg bra»-stoffer i hjernen, sier hun og legger til at fysiologiske målinger viser at kontakt med andre kan senke blodtrykket, stressnivået går ned, og vi føler oss bra, sier hun.
Hun trekker også frem naturopplevelser som lykke- og helsefremmende. Om gleden ved å være i naturen er nedarvet som en del av den «gamle hjernen» eller om vi må øve jevnt og trutt for å få naturopplevelser til å bli en del av belønningssystemet vårt, er hun usikker på, men understreker at naturopplevelser uansett gir positiv effekt både på puls og blodtrykk.
– De fleste naturopplevelser har en omfattende effekt på psyken, fordi du bruker sansene. Sansene samler oppmerksomheten, bremser tankespinn og hjelper deg til å være til stede i nuet, sier hun til VG.