Langt nede i mørket, flere tusen meter under havoverflaten, fikk forskere øye på noe de ikke helt klarte å forklare. På kroppen til en stor havedderkopp satt flere små krepsdyr nærmest som passasjerer. Noen dager senere så forskerne det samme på et helt annet sted.
Observasjonene er omtalt av ung.forskning.no og stammer fra et internasjonalt forskerteam. Havedderkoppen kan bli mer enn en halv meter fra beinspiss til beinspiss, mens de små krepsdyrene er langt mindre og ikke spesielt gode svømmere. Det har gitt forskerne en nærliggende teori: Kanskje de rett og slett haiker.
Kan bruke havedderkoppen som transportmiddel
På dyphavet kan avstandene være enorme for et lite dyr som ikke svømmer effektivt. En havedderkopp beveger seg derimot langs havbunnen og kan tilbakelegge betydelig større avstander. Ved å klamre seg fast kan krepsdyrene komme seg til nye områder uten å bruke like mye energi selv.
At forskerne observerte den samme oppførselen flere steder, gjør fenomenet ekstra interessant. Det tyder på at dette ikke nødvendigvis var et enkeltstående uhell. Samtidig vet ingen ennå sikkert hva krepsdyrene får ut av turen.
Transport er bare én mulig forklaring. Forskerne spekulerer også i om havedderkoppen kan fungere som et slags mobilt møtested. Dersom flere av krepsdyrene havner på samme vert, kan de lettere finne artsfrender og kanskje en partner. En annen mulighet er at det blir lettere å få tak i mat når de følger et større dyr.
Dyphavet fortsetter å overraske
Giganthavedderkopper lever på store dyp og er bygget for et liv på havbunnen. Til tross for navnet er de ikke ekte edderkopper slik vi kjenner dem på land. De lange beina gjør dem godt tilpasset til å bevege seg over sedimentene der nede.
På Sosialnytt har vi tidligere skrevet om forskere som for første gang filmet en mystisk goblinhai levende i sitt naturlige miljø. Vi har også omtalt et annet sjeldent syn fra havets dyp. Felles for historiene er hvor lite av livet i de dypeste havområdene vi faktisk får se.
Forskerne vil nå bruke mer tid på videoobservasjoner for å finne ut hva som egentlig foregår. Inntil videre står spørsmålet åpent: Er de små krepsdyrene passasjerer, matgjester – eller er havedderkoppen dyphavets merkeligste møteplass?
Observasjonene ble gjort ved hjelp av undervannsdrone, noe som er avgjørende når dyr lever på flere tusen meters dyp. Havedderkoppen i denne gruppen kan leve mellom rundt 2.200 og 4.000 meter under overflaten. Der er det mørkt, kaldt og langt mellom matressursene, og små fordeler kan få stor betydning for et dyr som skal finne både mat og artsfrender.
Havedderkoppen selv er også et spesielt dyr. Den har åtte svært lange bein og en relativt liten kropp, og enkelte arter kan bli over en halv meter brede. Den spiser blant annet smådyr, koralldyr og manetlignende organismer på havbunnen. Selv om kroppsformen minner om en edderkopp, tilhører havedderkopper en egen gruppe og er ikke nære slektninger av edderkoppene vi finner i hus og hager.
Forskerne mener flere og lengre videoopptak kan vise om krepsdyrene faktisk blir værende lenge, om de flytter seg mellom verter, og om de bruker turen til å spise eller finne partnere.
