Redaksjonen 
I statsbudsjettet for 2021 har regjeringen nok en gang foreslått å øke avgiftssatsene på blant annet tobakk og alkohol. Regjeringen har i sitt budsjett besluttet å øke satsene på snus og skrå med 3,7 prosent; mens den prosentvise økningen av satsene på henholdsvis sigarer, sigaretter og annen røyketobakk ligger på 3,4 prosent. Man kan selvsfølgelig stille seg kritisk til regjeringens økning av avgifter på et generelt økonomisk grunnlag, men spesielt merkelig er det at snus og skrå altså får en høyere prosentvis avgiftsøkning enn for eksempel sigaretter. Sistnevnte tobakksvariant er uttalige ganger bevist å være veldig farlig og svært helseskadelig. Derimot er det strid om hvor farlig snus er, og det diskuteres også om det i det hele tatt er særlig farlig eller ødeleggende for helsen.
Men selv om det skulle vise seg at snus er farligere enn anntatt, er det ingen som helst tvil om at et tobakksprodukt som sigaretter er langt mer skadelig. Det er derfor fra et helsemessig perspektiv interessant at det å snuse altså straffes hardere enn det å røyke; dersom man sammenlikner avgiftssatsene i henholdsvis 2020 og 2021. Med folkehelsen tatt i betraktning, er det heller ikke lett å forsvare at man gjennom en prosentvis økning i overgangen fra 2020 til 2021 skal bli rammet hardere økonomisk dersom man velger å bruke snus fremfor røyk.
Dersom regjeringen argumenterer i henhold til folkehelsen for å legitimere og forsvare statsbudsjettets satser i tobakksavgifter, vil dette være høyst spekulativt. Økonomisk sett – altså med tanke på å sikre en bærekraftig balansegang mellom statlige inntekter og utgifter – kan man lettere forsvare den totale økningen i satsene på avgifter. Men fra et helsemessig ståsted, sender det feil signaler å prosentvis øke avgiftene mer på snus enn sigaretter. Regjeringens forslag til tobakksavgifter for 2021 er derfor bemerkelsesverdig irrasjonelt; i tillegg til at det fremstår som lite forsvarlig og gjennomtenkt.