Det har skjedd en stor forandring hjemme hos Solveig Kloppen. Tidligere i år flyttet sønnen Albert hjemmefra, og dermed begynte en helt ny fase i familielivet. For den 55 år gamle programlederen har overgangen vært todelt. Hun er stolt og glad for at sønnen står på egne bein – samtidig kjenner hun på tomrommet som oppstår når et barn man har fulgt tett gjennom hele oppveksten plutselig ikke bor hjemme lenger.
– Likevel ganske vemodig
Da Dagbladet møtte Kloppen under førpremieren på filmen «Kjærast», fortalte hun at familien har funnet seg til rette i den nye situasjonen.
– Det står bra til. Vi har jo fortsatt et barn hjemme og det er veldig hyggelig. Det går også heldigvis bra med han som har flyttet ut, så vi er glade og fornøyde, sier hun til avisen.
Men helt uten vemod er det ikke.Kloppen forteller at det selvfølgelig ikke kommer som noen overraskelse at barna blir voksne. Som forelder har man sett dem vokse litt etter litt gjennom alle årene.
Likevel blir det noe annet når utflyttingen faktisk skjer.
– Heldigvis følger man de ganske jevnt gjennom livet, så det er kanskje ikke så overraskende at de vokser opp og blir eldre. Men det er likevel ganske vemodig, sier hun.
Samtidig er Kloppen opptatt av den andre siden av saken: At det å flytte hjemmefra og klare seg selv tross alt er en naturlig del av det å bli voksen.
Hun forteller at hun er glad for at sønnen har tatt nettopp dette steget, og mener det ville vært vanskeligere dersom han ikke hadde vært klar for å stå på egne bein.
Og mammahjertet kan trøste seg med én ting: Albert har ikke flyttet fryktelig langt unna. Turen har gått til Bergen.
Grudde seg til dagen skulle komme
Kloppen har tidligere vært åpen om at tanken på utflyttingen var vanskelig.
I podkasten «Utro, håp og kjærlighet» fortalte hun tidligere i år at hun gruet seg veldig til at Albert skulle forlate barndomshjemmet.
For henne handlet det ikke bare om at det skulle bli én person mindre rundt middagsbordet. Hun satte også ord på hvordan foreldrerollen forandrer seg når barna blir mer selvstendige.
– Det er så rart når man har brukt så mye tid på og med barna, og så trenger de deg ikke på samme måte lenger. Det er den følelsen av tap av funksjon. Hvem skal jeg være? Hvem er jeg når barna ikke trenger meg som de gjorde før? fortalte hun i podkasten.
Det var heller ikke bare Kloppen som kjente på at en epoke nærmet seg slutten. Hun fortalte at familien gruet seg til flyttingen – bortsett fra hovedpersonen selv.
Albert gledet seg.
Dette er ikke første gang Kloppen forteller om følelsene rundt at barna blir voksne. Tidligere har vi skrevet om hvordan hun og ektemannen Kjartan Brügger Bjånesøy opplever at barna gradvis flyr ut av redet. Også da beskrev hun sønnens flytting til Bergen som både naturlig og vemodig.
Kommer til å savne huset fullt av ungdom
Kloppen har samtidig snakket varmt om årene med tenåringsbarn.
Hun beskrev det som «kjempegøy» å ha tenåringer i huset, og fortalte at hun kom til å savne et hjem fullt av ungdom.
Ikke minst har hun satt pris på å bli kjent med barnas venner – og på å få se nye sider av sine egne barn gjennom vennskapene deres.
Nå har den nye hverdagen begynt.
Og selv om Kloppen kjenner på vemodet, er det kanskje nettopp det at sønnen har tatt steget videre som gjør situasjonen lettere å akseptere: Han har flyttet hjemmefra fordi han er klar for det.
Heldigvis for mamma Solveig er han heller ikke lenger unna enn Bergen.
