Marte Frimand 
Solveig Kloppen mistet både moren og søsteren sin i løpet av få uker i 2017. Heldigvis går det bedre nå, selv om Solveig fortsatt syns livet kan være noe dritt noen ganger.
Bare seks uker etter at Solveigs mor døde av kreft, tok søsteren selvmord. På denne tiden stod Solveig midt i innspilling av dokumentaren «Det jeg ikke fikk sagt». Den skulle handle om andre menneskers erfaringer med døden. Det hele endte med at Solveig fortalte om sin egen sorg i programmet.
Det går bedre
Under helgens Gullrute-utdeling, fortalte Solveig til VG at det går bedre, men at det fortsatt er vanskelig.
«Jeg vil si at det går bedre. Tiden hjelper jo. Og så kommer det noen voldsomme kast innimellom. Bare det at jeg har fått lov til å gjøre noe meningsfylt i det meningsløse gjør jo at man kanskje kan løfte blikket litt. Livet er dritt noen ganger», sier hun og fortsetter:
«Og det var også litt viktig for meg når vi laget den serien, at det skulle skje der og da. At jeg ikke ventet i to år før jeg snakket om det vanskelige. Jeg ville dokumentere hvordan det var å stå oppi det.»
Føltes veldig feigt
På spørsmål om hun noen gang var i tvil om hun skulle lage serien, legger hun ikke skjul på at hun måtte tenke seg om to ganger.
«Det var jo en vurdering. Det hadde jo vært rart om man ikke tvilte litt. Og det var jo ikke meningen at det skulle bli et personlig prosjekt. Etter hvert ble det som at det bare føltes veldig feigt å ikke gjøre det. Jeg krever av andre at de skal være åpne og snakke om det vanskelige, og plutselig sto jeg midt i det selv. Om ikke jeg gjorde det måtte vi bare ha avsluttet rett og slett», sier hun til VG.
View this post on Instagram
Som terapi
«Det har fungert som en terapi for meg. Og at folk gir meg disse fine tilbakemeldingene, og deler sine egne historier, det gir meg trøst og håp. Det har vært en helende prosess for meg», sier Solveig.
Lørdag var Solveig Kloppen nominert i tre Gullruten-kategorier for serien sin: Årets TV-øyeblikk, Beste programleder og Publikumsprisen. Hun vant ingen pris.