Eivind Skår Ertesvåg 
Chris Tomlinson (37) er en fighter utenom det vanlige. Han ble bare gitt en prosent sjanse for å overleve, men i dag nyter 37-åringen livet som småbarnsfar.
I en forferdelig ulykke som barn ble Chris forbrent på 98 prosent av kroppen. Den fatale ulykken skjedde i en utilsiktet gasseksplosjon i sin egen bakgård. Gjennom oppveksten har han måtte leve med mobbere, ensomhet og selvmordstanker. Men kjærligheten til familien, troen på Gud og et håp om et godt liv gjorde at han aldri mistet motet.
I dag er han en lykkelig far til to, inspirerer mennesker over hele verden til aldri å gi opp.
I et intervju med Epoch Times forteller Chris hva som skjedde ulykkesdagen for 35 år siden.
– Jeg var ute og lekte og moren min så på meg. Hun snudde seg et brøkdel av et sekund, og da hun snudde seg tilbake, var jeg borte. Jeg hadde vandret bort til vaskerommet hvor vi hadde hageredskaper og slikt. Der fant jeg en bensinkanne.
Den nysgjerrige 2-åringen veltet bensinkannen ned fra en hylle, hele gutten ble dynket i bensin og da varmtvannsberederen i rommet slo seg på, antente bensinen og Chris ble oppslukt av flammer.
– Moren min fant meg og dro meg ut, forteller han.
Naboene til Chris som var vitne til tragedien som utspilte seg ringte nødsentralen, og han ble deretter kjørt med helikopter til Tampa General Hospital.
Chris sin familie ble fortalt at han hadde 1 prosent sjanse for å overleve. Han var også den yngste personen som noensinne har fått «tredje grads eller verre» brannskader på 98 prosent av kroppen. Da han hørte dette, ble familien redd og trist, men de samlet seg tett med venner for å be, desperate etter et mirakel og håpet at han ville overleve dette.
– De var sterkt avhengige av sin tro på Gud, forteller Chris.
Da Chris var 5, flyttet han og familien til Massachusetts hvor han fikk behandling ved Shriner’s Burn Institute i Boston. Men på grunn av hans tilstand var livet vanskelig for den lille gutten. Frem til i dag har Chris ingen anelse om nøyaktig hvor mange operasjoner han hadde gjennomgått, men hevder da han var 13 år at moren hans «mistet tellingen ved 200.»
Når Chris tenker tilbake på barndommen er det mange minner fra sommerferier på sykehus, og at han ikke kunne gjøre morsomme ting som andre barns på hans alder gjorde.
– Medisinene fikk meg til å føle meg så syk og ekkel, og jeg var mer redd for de enn selve operasjonene, mimrer han.
– Jeg hatet når det skulle skiftes bandasjer fordi de alltid festet seg til sårene mine, og det var så utrolig smertefullt å ha rått kjøtt som ble for luften.
Senere skulle Chris få oppleve at de andre jevnaldrende kalte han stygge ting og mobbet han for utseende. For Chris ble det en vanskelig erfaring.
– Jeg ønsket å være som de andre guttene, spille sport og se bra ut, forteller han.
– Jeg var til og med suicidal noen ganger i tenårene fordi jeg ikke kunne akseptere hvordan jeg så ut. Som oftest gjemte jeg ansiktet mitt i hettegenserne. Jeg var for flau til å bli sett.
Ble forlatt av kona
Men Chris ga aldri opp drømmen om å leve et normalt liv. Han vokste opp i et trosfylt hjem og er ikke i tvil om at troen hjalp han på veien. Etterhvert fant han også kjærligheten, ble gift og fikk døtrene Nevaeh (16) og Trinity (13).
Men hans styrke ble satt på prøve igjen da hans kone gjennom 14 år forlot ham og barna. Han sto igjen som alenefar.
Han følte seg «fryktelig, forlatt, brukt» og «utrolig deprimert», og nok en gang skammet han seg over utseendet. Hadde han ikke sett ut som han gjorde, ville ikke kona forlatt han. Han var redd for å oppdra barna sine alene, redd han ikke kunne forsørge dem, økonomisk eller følelsesmessig.
Selv om Chris fikk økonomisk støtte, var det ikke mye. Den lille familien måtte være sparsom med alt de brukte penger på. For det å finne en jobb han kunne fungere i var ikke enkelt.
– Jentene mine var, og er, fantastiske gjennom det hele, sier Chris.
– Helsen min henger også sammen med mangelen på jobb; Det er noen dager at leddsmertene mine blir så ille at jeg ikke klarer å bevege meg og trenger å hvile, og noen dager kramper venstrehånden min fordi jeg må gjøre alt med den ene hånden, forteller han.
– Jeg lider også av PTSD, fra operasjoner, eller fra måten jeg ble behandlet av noen i fortiden min.
Inspirerer andre
Til tross for sine mange utfordringer, inspirerer det Chris å høre hvordan historien hans påvirker andre. Han har mottatt så mange meldinger fra fremmede som sier at historien hans gir dem håp om at han har gjort det til en del av reisen sin for å oppmuntre andre til å finne lyset.
I februar delte Chris en video på Facebook som har nådd tusenvis.
– Jeg vil hjelpe folk til å vite at det fortsatt er håp i mørket. Vi går alle gjennom forskjellige kamper i livene våre, men vi kan bruke det til å styrke og hjelpe andre, sier han til Epoch Times.
Og til alle som sliter med sine egne problemer har Chris en oppfordring:
– Ikke la negativitet bo i tankene dine og fortære deg; omfavn forskjellene dine! Det er en grunn til at du er sånn. Skjønnhet er ikke på utsiden, men på innsiden.
Se videoen til Chris som har gått viralt på Facebook. Og del gjerne historien hans videre for å inspirere andre.