Eivind Skår Ertesvåg 
Da ni år gamle Zubaida tente familiens gasskomfyr, visste hun ikke at livet hennes skulle endre seg for alltid. Eksplosjonen som fulgte, ødela store deler av kroppen hennes – men mot alle odds overlevde hun. I dag inspirerer hun hele verden.
Zubaida Hasan vokste opp som del av en nomadefamilie i Farah-provinsen i Afghanistan. Familien levde et enkelt liv, uten moderne hjelpemidler. En dag i 2001 tente den da ni år gamle jenta på familiens gasskomfyr – men noe gikk fryktelig galt.
Flammen traff en lekkasje i gassen, og på et øyeblikk eksploderte komfyren.
Eksplosjonen var så kraftig at ansiktet hennes ble smeltet sammen med brystet, og den ene armen ble svidd fast til kroppen. Legene som så henne første gang, mente situasjonen var håpløs.
De sa det ikke fantes noe de kunne gjøre.
En fars desperasjon
Men Zubaidas far nektet å gi opp. Han pakket datteren inn i et teppe og dro i timevis gjennom ørkenen for å finne hjelp. Til slutt nådde han en amerikansk militærbase, hvor han tryglet legene om å redde henne.
Mot alle odds gikk de med på å hjelpe.
Etter førstehjelpsbehandling ble Zubaida fraktet til USA, hvor plastikkirurgen dr. Peter Grossman ved Grossman Burn Center i California tok henne under sine vinger.
12 operasjoner på ett år
Det neste året gjennomgikk Zubaida hele tolv store operasjoner. Legene rekonstruerte ansiktet, løste opp den fastbrente huden og bygde opp funksjonene hun hadde mistet.
Etter bare ett år så hun seg selv i speilet igjen – og kunne smile for første gang siden ulykken.
– Hun er et levende bevis på menneskelig styrke, sa dr. Grossman til amerikanske medier den gang.
Et nytt liv – og en ny drøm
I USA fikk Zubaida starte på skole for aller første gang. Hun lærte seg engelsk, fikk venner og drømmer. Den lille jenta som en gang ble erklært håpløs, ville nå bli barnelege – for å hjelpe andre barn slik legene hjalp henne.
Hun ble også tatt inn som en del av Grossman-familien, som fulgte henne tett gjennom opptrening og skolegang.
Historien om Zubaida har siden rørt millioner over hele verden – ikke bare fordi hun overlevde, men fordi hun aldri sluttet å tro på livet.
I dag er Zubaida et levende symbol på mot og håp. Hun minner oss om at selv i møte med det verste, kan menneskelig godhet og viljestyrke forandre alt.
Et arr definerer ikke hvem du er – men hva du har kjempet deg gjennom.
