Josette Duran bor sammen med sønnen sin Dylan i Albuquerque, New Mexico.
Siden begynnelsen av skoleåret, har Josette sendt gutten sin på skolen med to matpakker. En for Dylan og en for en liten gutt som sitter uten mat.
Hun sier samtalen gikk noe sånt som dette:
Dylan: Mamma kan jeg få med meg to lunsjer hver dag?
Meg: Blir du ikke mett nok da?
Dylan: Jo mamma. Det er til en gutt på skolen min. Han spiser bare en frukt til lunsj. Kan du lage lunsj til han også? Jeg tror ikke han får hjemmefra.
Josette har siden funnet ut at moren til Dylans venn, nylig hadde mistet jobben sin. Hun var i tillegg aleneforsørger for gutten. Josette har tidligere vært hjemløs og bodd i bilen sin, hun ble derfor svært rørt av sønnens historie.
«Dette treffer meg fordi for noen få år siden, var jeg og min sønn hjemløse,» sier Josette. «Jeg bodde i bilen min, og jeg vasket han på offentlige toalett. Vi hadde ingen mat.»
Etter at Josette begynte å sende to lunsjpakker med gutten sin, fikk hun en telefon fra rektor som ba om at Josette kom inn på kontoret hans.
Den lille guttens mor hadde oppdaget hva Josette gjorde.
De to mødrene møttes på rektors kontor. «Jeg vet dette er ikke mye, men jeg fikk en jobb, og jeg vet at du har laget mat til min sønn,» sa hun til Josette.
Josette nektet å akseptere pengene.
I stedet allierte Josette seg med volleyball-laget hun trener. Sammen samler de inn mange tusen kroner. Disse pengene går til innkjøp av lunsj til alle barna som har foreldre med dårlig råd på Dylans skole.
«Så nå, kan ingen skylde på lite penger, nå kan alle elevene spise,» sier hun.
For en fantastisk dame og for et glimrende engasjement! Slike personer trenger vi flere av, del gjerne historien, kanskje den kan inspirere noen i ditt nabolag til å gjøre noe lignende! Selv om vi bor i Norge er det mange barn som vokser opp i fattige familier.
