Marte Frimand Lille Jameson ble født i januar 2012. Han ble født med kraniosynostose-syndrom, en tilstand som gir en annerledes benbygging i hodeskallen.
Jamesons mor, Alice Ann, skriver bloggen Jamesons Journey. Der har hun nylig publisert en bønn til andre barns foreldre:
«Vi flyttet nylig til en ny by og eldstemann går i første klasse. Den andre uken av skolen var det åpent hus for å se skolen og bli kjent med lærerne. Hele skolen, fra 1. til 5. klasse, ble samlet i kantina for å høre på åpningstaler og ønskes velkommen. Da vi gikk inn i den overfylte kantina, ble vi umiddelbart møtt av en liten gutt som pekte på Jameson, dyttet til sin mor, og sa han så noe morsomt. Vi brydde oss ikke og fortsatte å gå gjennom kantina på jakt etter et sted å sitte. Kort tid etter at vi satte oss, satte to små jenter og deres mor seg ned rett foran oss. En liten jente så på oss, snudde seg mot sin mor og sa: «Han ser skummel ut», og pekte på Jameson. Hennes mor fortalte henne at det ikke var hyggelig å si, og snudde seg.»
Foto: AliceAnn / Jamesons Journey
«Den babyen ser rar ut»
«Forrige helg da vi var i matbutikken med mine to gutter, kom en mor og hennes sønn nedover midtgangen mot oss. Jeg ser den lille gutten og smiler til ham. Han begynner å le og sier sin mor: «Se mamma, den babyen ser rar ut» og ler. Jeg ser på hans mor og hun får ikke engang frem et ord, kjeven hennes er vidåpen.
Som forelder jeg har vært i situasjoner hvor barnet mitt har gjort eller sagt noe upassende, så jeg forstår forlegenhet. Jeg forstår også at disse barna ikke kan klandres. Tenk bare: vi lærer dem å skille ting ut fra de er små. Setter de sammen en haug røde legoklosser og det sniker seg en grønn inn, ber vi dem se etter den grønne, den som er annerledes. Sortér formene som bare passer inn i det riktige hullet. Du vil aldri få en rund kloss gjennom det firkantede hullet. Den runde er feil. Det er greit å identifisere forskjellene. Det er sånn vi skiller én ting fra en annen. Vi lærer hva som er, ved å lære hva som ikke er. Men dette er objekter. Vi kan skille dem ut og velge den rette, en som passer inn. Vi kan ikke gjøre dette med mennesker, med barn.»
Foto: AliceAnn / Jamesons Journey
Bønn til foreldre
«Som mor til et barn som ser annerledes ut, er dette min bønn til deg:
Hvis du er forelder og barnet ditt sier at et annet barn ser rart eller skremmende ut, ikke bare si «Det var ikke pent å si.» Selv om du har rett, er det ikke hyggelig. Barnet mitt ble fortsatt utpekt. Neste gang følger du opp den uttalelsen med å fortelle barnet ditt: «Jeg er sikker på at han er en veldig fin gutt, la oss gå og møte ham». Velkommen skal dere være, kom og presenter deg selv og spør om barnets navn. Jeg forsikrer deg om at vi ikke biter! Barnet mitt er akkurat som ditt, han kan være søt, kjærlig, få raserianfall, og være litt av en håndfull. Og jeg kan forsikre deg om at jeg er akkurat som deg. Jeg er en forelder som må lære meg gjennom dette.»
Del gjerne morens oppfordring videre!