Eivind Skår Ertesvåg 
Babyen min ble født uten hjerteslag. Ingen oksygentilførsel til hjernen. Ingen puls. Han ble diagnostisert med alvorlige hjerneskader. Jeg husker det som om det var i går, jeg ble fortalt at sønnen min ville få et liv uten livskvalitet. Ble fortalt at det beste var å «koble han fra».
Jeg husker at jeg satt på sykehuset. Jeg ba, hadde håp, gråt. Jeg ønsket bare å «fikse» han. Følte meg så ubrukelig, kroppen min hadde sviktet han. Jeg var knust. Da jeg satt der ved siden av sengen, prøvde jeg å finne ut hva jeg kunne gjøre for å hjelpe han. Det var da det slo meg at DET ER NOE jeg kan gjøre.
Som mor visste jeg at jeg kunne gi han den viktigste medisinen i hele verden, melken min! Min eldste sønn ammet jeg bare i tre måneder. Nå visste jeg hva som skulle til, ingen tvil, uansett hvor hardt dette ville bli. Han kjempet for livet sitt, og dette var den måten jeg kunne bidra med alt jeg hadde.
Jeg visste ikke om melken min ville ha noen innvirkning på skadene hans, men jeg hadde en urokkelig tro på at det ville ha en betydning.
Aldri hadde jeg trodd at morsmelken ville ha en så rask effekt. Det er rett og slett MAGISK. Og nå, 14 måneder senere, vet jeg at melken min har vært med på å bidra til at sønnen min er i ferd med å bli frisk. Kroppen til kvinner er bare så utrolig!
Måten vi er koblet til våre barn, måten kroppen vår klarer å føde barna, måten kroppen leger seg igjen…Og så er vi klar til å gjennomgå hele prosessen igjen! Det er bare utrolig vakkert.
Dette bildet viser hvordan melken min reparerer den lille hjernen. Jeg har abortert 7 ganger, men denne gutten og min andre sønn er virkelige mirakler.
Foto og kilde: Trisha / Facebook