Det kan være fristende å ta et bilde av soppen, laste det opp til en KI-tjeneste og spørre: «Kan jeg spise denne?»
Men akkurat her bør du ikke stole på kunstig intelligens.
Soppekspert Solveig Bua Løken ved Naturhistorisk museum advarer mot å bruke KI for å avgjøre om sopp er trygg å spise. Giftinformasjonen på Helsenorge gir samme råd: Bruk aldri kunstig intelligens til å bestemme sopp som skal brukes til mat.
Flere tusen sopparter i Norge
Norsk natur rommer flere tusen sopparter. De aller fleste er ikke blant de virkelig farlige, men noen få kan få svært alvorlige konsekvenser dersom de havner på middagstallerkenen.
Helsenorge trekker frem seks sopparter eller -grupper som kan gi alvorlig forgiftning med organskade: hvit fluesopp, grønn fluesopp, spiss giftslørsopp, butt giftslørsopp, flatklokkehatt og arter i Lepiota-slekten.
Enkelte av disse kan gi alvorlig forgiftning selv etter små inntak.
Derfor bør du ikke stole på KI
Solveig Bua Løken, som er spesialisert på sopp og arbeider ved Fungariet ved Naturhistorisk museum, er tydelig når Forskning.no spør om KI kan brukes:
– Nei, der har den lite å bidra med, sier hun til Forskning.no.
Problemet er blant annet at sikker identifisering kan kreve langt mer informasjon enn det som fremkommer på ett fotografi.
Giftinformasjonen forklarer at man i enkelte tilfeller må vurdere blant annet lukt, konsistens, farge og voksested for å kunne identifisere en sopp. Derfor frarådes det å stole på kunstig intelligens når soppen skal spises.
Seks av de aller farligste
Blant de farligste finner vi hvit og grønn fluesopp. De inneholder amatoksiner, som kan skade blant annet leveren. Spiss og butt giftslørsopp inneholder orellanin, som kan føre til alvorlig nyreskade. Symptomene kan dessuten komme forsinket.
Dette gjør sikker identifisering ekstra viktig.
Et kjent eksempel er traktkantarell og spiss giftslørsopp. De kan vokse på samme sted, og Giftinformasjonen advarer derfor sopplukkere mot å få giftslørsopp med i kurven.
Dette bør du gjøre i stedet
Løsningen er heldigvis enkel dersom du er usikker.
Norges sopp- og nyttevekstforbund tilbyr gratis soppkontroll flere steder i landet i soppsesongen. Det finnes også digital soppkontroll, hvor bilder vurderes av soppsakkyndige – altså mennesker med kompetanse på sopp, ikke en KI-modell.
Bua Løken har et tydelig råd:
– Hvis du skal spise noe, så vil jeg alltid gå til soppkontroll, sier hun til Forskning.no.
Giftinformasjonen anbefaler også at soppen plukkes og renses én etter én, at forskjellige arter holdes adskilt, og at man bare spiser sopp man er helt sikker på.
Har du allerede spist ukjent sopp?
Dersom du mistenker soppforgiftning, bør du kontakte Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen. Ved alvorlige symptomer skal man ringe 113.
Så selv om kunstig intelligens kan hjelpe oss med stadig mer, er det én oppgave den ikke bør få denne høsten: å bestemme hva fra soppkurven som havner på middagstallerkenen.
