Antibiotika kan være helt nødvendig når bakterielle infeksjoner skal behandles. Samtidig vet forskerne at medisinene også kan påvirke bakteriene som normalt lever i tarmen. Nå peker en ny studie publisert i Nature på at kostholdet under behandlingen kan ha betydning for hvor kraftig denne forstyrrelsen blir.
Forskerne fulgte 173 voksne pasienter som var innlagt i forbindelse med stamcelletransplantasjon. De registrerte 9.419 måltider og analyserte mer enn tusen avføringsprøver. Resultatene viste at et høyt inntak av matvarer kategorisert som sukker og søtsaker under eksponering for bredspektret antibiotika hang sammen med lavere bakteriemangfold i tarmen og mer av bakterien Enterococcus.
Sukker alene ga ikke det samme mønsteret
Det interessante var samspillet. Forskerne fant ikke den samme forbindelsen mellom søtsaker og lavere bakteriemangfold når pasientene ikke samtidig var eksponert for antibiotika. I analysene var kombinasjonen av antibiotika og mer sukkerholdig mat knyttet til større endringer i tarmfloraen.
I modellen var hver økning på 100 gram i kategorien sukker, søtsaker og søte drikker etter eksponering for bredspektret antibiotika forbundet med ytterligere reduksjon i det mikrobielle mangfoldet. Forskerne testet også hypotesen i mus. Der gjorde sukrose at en antibiotikautløst vekst av enterokokker ble både sterkere og mer langvarig.
Dette passer inn i et større forskningsfelt om hvordan kosthold former tarmfloraen. Vi har tidligere skrevet om hvordan ulike matvaregrupper kan henge sammen med sammensetningen av bakterier i tarmen. Antibiotika er samtidig et helt eget tema, blant annet fordi feil og unødvendig bruk kan bidra til resistens. Det har vi omtalt i saken om den globale bekymringen for antibiotikaresistente bakterier.
Studien gjelder en svært spesiell pasientgruppe
Forskerne er tydelige på at resultatene må tolkes med forsiktighet. Deltakerne var alvorlig syke pasienter som gjennomgikk stamcelletransplantasjon, ofte med cellegift og bredspektret antibiotika. Det er en helt annen situasjon enn en ellers frisk person som får en kort antibiotikakur hos fastlegen.
Studien viser derfor ikke at alle bør kutte sukker fullstendig når de bruker antibiotika. Den viser heller ikke at sukker gjør selve medisinen farligere. Det forskerne har funnet, er et mulig kostholdsgrep som kan dempe forstyrrelser i tarmfloraen hos en bestemt gruppe pasienter, og de etterlyser videre studier før rådene kan generaliseres.
For folk flest er det viktigste fortsatt å bruke antibiotika slik legen har foreskrevet og ikke endre behandling på egen hånd. Den nye studien er først og fremst et spennende tegn på at hva vi spiser kan være en del av bildet når forskerne prøver å forstå hvordan tarmfloraen kommer seg gjennom en antibiotikabehandling.
Omtrent 80 prosent av pasientene fikk på et tidspunkt bredspektret antibiotika. Det gjorde forskerne i stand til å sammenligne perioder med og uten slik eksponering hos en gruppe som ble fulgt svært tett. Nettopp den detaljerte registreringen av både måltider og avføringsprøver er en styrke ved studien.
Samtidig peker Nature-artikkelen på flere begrensninger. Alvorlig sykdom, cellegift, betennelser og endringer i appetitt kan påvirke både hva pasientene spiser og hvordan tarmfloraen utvikler seg. Mat som ble spist utenfor sykehusets registrering kunne heller ikke alltid fanges opp. Musestudiene støtter en biologisk mekanisme, men kan ikke alene gjøre funnet til et generelt kostholdsråd for alle pasienter.
