Det har i mange år blitt diskutert frem og tilbake om hvordan foreldre skal behandle gråtende barn som ikke vil sove. Mange mener at babyen skal gråte uten hjelp for å lære seg å klare seg. Men skader dette barnet psykologisk?
Forskning har vist at det har negative effekter på foreldre og barn å la barnet gråte seg i søvn, sier barn og familieterapauten Shanna Donhauser til Romper.
– Noen barn har høyere nivåer av stresshormonet kortisol i dager etter at de har blitt utsatt for å gråte i timer, sier Donhauser. Hun påpeker også at å stenge døren til ett opprørt spedbarn kan utløse samme stressreaksjon.
Forskning produsert av American Academy of Pediatrics fant derimot ut at å la barnet gråte ikke skulle overføre negative stressresponser eller langsiktige effekter på barnets følelser, oppførsel eller hvor knyttet barnet blir til foreldrene.
Alle er uansett enig i at «metoden ikke skal anvendes for ett barn som har opplevd traume, forsømmelse eller en ny, stor livsforandring» sier sosialarbeideren Ancy Lewis. Et barn som allerede har hatt det vanskelig, kan få ytterligere problemer dersom det blir liggende å gråte.
For å ytterligere vise den problematiske karakteren av metoden sier psykoterapeuten Dr. Kent Hoffman:
– I hjertet av en sunn, følelsesmessig utvikling av reguleringen av følelser: Husk at det som voksen er lett å identifisere og bearbeide det du føler, men små barn har ikke den ferdigheten enda. Det primære psykologiske problemet med å la et barn ligge gråtende er at for oss virker det som at barnet har «løst problemet» ved at det sovner. Men det de faktisk har lært seg er å være stille samtidig som de føler seg overveldet av følelser. Det skaper usikkerhet.
Det er altså fortsatt varierende perspektiv på hvordan metoden påvirker babyer. Men ekspertene er enige om at risikoen for følelsesmessig skade ikke er verdt det.
LES OGSÅ: Harvard-forsker: Suksess-kodene i barneoppdragelsen