En ny studie publisert i tidsskriftet Nature Communications viser at et kort kosthold med havregrøt kan gi en merkbar effekt på kolesterolnivået. Forskerne fant at personer med metabolsk syndrom fikk betydelig lavere LDL-kolesterol etter bare to dager med havrebasert kosthold.
Det høres kanskje ut som et litt kjedelig kosthold: havregrøt til frokost, lunsj og middag.
Men forskerne bak studien mener resultatene er alt annet enn kjedelige.
I forsøket fikk deltakerne kun spise havregrøt i to dager – og effekten på kroppen var større enn forskerne hadde ventet.
Kun havregrøt i to dager
Studien ble gjennomført blant personer som hadde metabolsk syndrom. Det er ikke en sykdom i seg selv, men en samling av risikofaktorer som øker faren for blant annet diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom.
Metabolsk syndrom kan blant annet innebære:
- økt magefett
- høyt blodtrykk
- høye insulinverdier
- ugunstige nivåer av fettstoffer i blodet
I forsøket skulle deltakerne spise havregrøt kokt i vann tre ganger daglig i to dager. Litt frukt og grønnsaker var tillatt, men ellers besto kostholdet nesten utelukkende av havre.
Totalt spiste deltakerne rundt 300 gram havre daglig – samtidig som kaloriinntaket var omtrent halvparten av normalt.
Kontrollgruppen fulgte også et kalorifattig kosthold, men uten havre.
Vil du få med deg de viktigste sakene først?
Følg Sosialnytt i Google Nyheter – det tar 2 sekunder.
Følg oss på Google NyheterKolesterolet falt overraskende mye
Resultatene viste at begge gruppene fikk en viss forbedring av helsen.
Men gruppen som spiste havregrøt fikk klart størst effekt.
Forskerne så blant annet at nivået av det såkalte LDL-kolesterolet – ofte kalt det «dårlige» kolesterolet – falt betydelig.
– Nivået av det skadelige LDL-kolesterolet falt med 10 prosent i denne gruppen – det er en betydelig reduksjon – selv om det ikke helt kan sammenlignes med effekten av moderne medisiner, sier professor Marie-Christine Simon ved Universitetet i Bonn.
Deltakerne i havregruppen gikk også ned rundt to kilo i løpet av forsøket, og blodtrykket falt noe.
Tarmbakteriene kan være nøkkelen
Forskerne tror forklaringen ligger i hvordan havre påvirker bakteriene i tarmen.
Analysene viste nemlig at enkelte bakterietyper økte i antall etter havrekostholdet.
– Vi klarte å identifisere at inntak av havregrøt økte antallet visse bakterier i tarmen, forklarer hovedforfatter Linda Klümpen, ifølge NHI.
Disse bakteriene bryter ned havren og produserer ulike stoffer som kan påvirke kroppen.
Et av dem er ferulinsyre, som tidligere studier har vist kan ha en positiv effekt på kolesterolomsetningen.
Effekten varte i flere uker
Interessant nok stoppet ikke effekten etter de to dagene.
Da forskerne fulgte opp deltakerne seks uker senere, kunne de fortsatt se forbedringer i kolesterolnivået.
Forskerne testet også en annen gruppe som spiste en mer moderat mengde havre – rundt 80 gram daglig – i seks uker.
Men der fant de ikke den samme tydelige effekten.
Det tyder på at det intensive havrekostholdet over kort tid kan ha en spesiell effekt på kroppen.
Et gammelt råd som får nytt liv
Metoden er faktisk ikke helt ny.
Allerede tidlig på 1900-tallet brukte den tyske legen Carl von Noorden havre i behandlingen av pasienter med diabetes.
Men etter hvert som moderne medisiner ble utviklet, forsvant metoden nesten helt fra medisinsk praksis.
– I dag finnes det effektive medisiner for å behandle pasienter med diabetes, derfor har denne metoden blitt nesten fullstendig oversett de siste tiårene, sier Simon.
Nå tyder ny forskning altså på at havregrøt kan ha flere helsefordeler enn mange kanskje har vært klar over.
