Anne C. Olsen 
Den engelske butikkeieren Frederick Fisher hadde plutselig fått inn falske sedler gjennom butikken sin. Om det var ubevisst eller med vilje er ikke avklart. Men i 1815 endte det uansett med at Fred fik en dom på 14 år og ble sendt til Australia.
Han kunne både lese og skrive, og var en virksom mann. Så da han kom til Australia og etter halvsonet dom fikk fortsette livet som en fri mann, bygget Fred opp et nytt liv for seg selv. Ifølge nettstedet Amusing Planet gikk Fred Fisher i gang med å skaffe seg flere gårder og tomter og slo seg opp i papirindustrien så snart han var en fri mann.
En gård i Campbelltown som den gang var en avsidesliggende landlig utpost var blant eiendommene Fred skaffet seg.
Noen år senere, i 1825, kranglet Fred Fisher med en lokal snekker. Han ble sendt i fengsel igjen. Fred var bekymret for gården mens han sonet og overlot ansvaret for å ta vare på den til naboen George Worrall mens han selv var i fengsel. Seks måneder etter, slapp Fred Fisher ut av fengselet. Tilbake på gårdenfant han ut at Worrall hadde hevdet gården som sin egen.
Kort etter, i juni 1826, forsvant Fisher på mystisk vis. George Worrell sa Fred hadde seilt tilbake England. Tre uker etter solgte han Freds hest og personlige eiendeler, og hevdet at Fred Fisher hadde solgt dem til ham før han satte seil.
Men fire måneder etter at Fisher angivelig skulle ha seilt tilbake til fødelandet, hevdet kom en lokal mann ved navn John Farley at han hadde sett spøkelset til Fred Fisher sitte på en bro i nærheten. Farley forklarte at spøkelset ikke uttalte et ord, men bare gestikulerte mot en paddock før spøkelset forsvant.
Folk syntes først Farleys fortelling var tull og tøys. Likevel var omstendighetene rundt Fishers forsvinning nok til at politiet likevel bestemte seg for å sjekke paddocken spøkelset hadde pekt på. Her fant de levningene av Fred Fisher. Han hadde blitt myrdet.
Ut fra omstendighetene falt mistanken på George Worrall. Han ble arrestert og siktet for drapet på Fred Fisher, og tilsto senere forbrytelsen. Som straff ble han hengt.
Det må ellers nevnes at historien om spøkelset ikke ble tillagt vekt i domfellelsen.
Om Farley virkelig så et spøkelse, eller om han faktisk var et vitne og brukte spøkelseshistorien som et påskudd for å ikke trekkes inn i saken, vet man jo selvfølgelig ikke.
Noen spekulerer også i at et vitne til drapet kan ha kledd seg ut som spøkelse for å avsløre hva han visste.
Skjønt det kan også hende at spøkelseshistiroen, som er en av Australias aller mest kjente, faktisk bare er noe som har oppstått i ettertid. Spøkelset ble ikke omtalt i rettssaken mot Worrall. Skal man tro rettsdokumentene ble ikke levningene oppdaget fordi Fishers spøkelse pekte på paddocken, men fordi politiet fant flere blodflekker på gjerdet og dermed foretok et søk i dette området.
Uansett hva som stemmer så har Fisher fått en plass i Campbelltowns historie: Byen arrangerer Festival of Fisher’s Ghost i november hvert år for å minnes et av Australias mest kjente spøkelser. Bekken ved siden av paddocken der de fant levningene har blitt kalt Fisher’s Ghost Creek.
På nettstedet Visit Campbelltown forteller byens turistikontor at mange lokale innbyggere tror spøkelset til Fred Fisher hjemsøker Campbelltowns rådhus, som er bygget på grunnen der Fred Fishers og George Worralls tomter møttes. Fred Fisher skal ellers ha blitt gravlagt på kirkegården til St Peters kirke, av broren Henry. Men det ble aldri reist noen gravstein på Fishers grav, så hvor han har funnet sin endelige hvile, er ikke kjent.