Eivind Skår Ertesvåg 
Fredag morgen publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) en rapport med oppsiktsvekkende prognoser for norsk økonomi.
Etter flere år med økende renter og en arbeidsledighet som har steget til 4 prosent, forventer SSB nå en betydelig nedgang i styringsrenten i løpet av 2025.
Fem rentekutt i horisonten
Siden desember 2023 har styringsrenten ligget på 4,5 prosent, det høyeste nivået siden 2008. Norges Bank har tidligere signalisert at dette nivået vil opprettholdes ut året, med mulighet for det første rentekuttet i 2024. SSB går nå lenger og anslår fem rentekutt på 0,25 prosentpoeng hver i løpet av 2025. Dette vil potensielt redusere pengemarkedsrenten fra dagens 4,7 prosent til rundt 3,5 prosent innen 2026 og 2027.
Optimisme i regjeringen
Statsminister Jonas Gahr Støre uttrykker glede over SSBs prognoser. Han påpeker at norsk økonomi er i oppgang, og at økt kjøpekraft vil gi folk bedre råd. Støre fremhever også at forventede rentekutt vil være positivt for låntakere og kan stimulere boligbyggingen.
Skepsis blant eksperter
Ikke alle deler SSBs optimisme. Ola Honningdal Grytten, professor ved Norges Handelshøyskole, mener at fem rentekutt kan være for optimistisk. Han påpeker at dette overgår forventningene til mange andre økonomer og stiller spørsmål ved om Norges Bank vil følge en slik kurs.
– Det er overraskende med fem rentekutt. Det er over det de fleste andre forventer, og for meg fremstår det som i overkant. Med de signalene har fått fra Norges Bank og politikken så er jeg ikke sikker på at det går den veien, for å si det sånn, sier han ifølge TV 2.
Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank, beskriver SSBs prognoser som et «drømmescenario«. Han forventer selv tre rentekutt i stedet for fem, men anerkjenner at prognosene reflekterer usikkerheten i samfunnet.
Økt kjøpekraft og boligbygging
SSB rapporterer at husholdningenes kjøpekraft allerede har økt i år, og forventer at denne trenden vil fortsette. Kombinasjonen av høy lønnsvekst, lavere prisvekst og forventede rentekutt vil gi husholdningene bedre økonomi. Dette kan igjen stimulere til økt boligbygging, ettersom lavere boliglånsrenter gjør det mer attraktivt å investere i eiendom.
For norske husholdninger kan de forventede rentekuttene bety lavere boliglånsrenter og økt kjøpekraft. Dette gir rom for økt forbruk og sparing. Samtidig kan en oppgang i boligbyggingen føre til et mer dynamisk boligmarked med flere valgmuligheter for kjøpere.