Eivind Skår Ertesvåg 
«Fem dager har gått siden Maiken gikk bort. Det er viktig for meg med åpenhet rundt hennes død. For sannheten er at Maiken tok sitt eget liv. Men dette handler IKKE om egoisme, feighet, svak karakter eller noen som rømmer fra sine forpliktelser. Noe slikt eller noe som ligner skal aldri forbindes med min Maiken. Tvert imot hadde hun vært altfor sterk i altfor lang tid.»
Dette er ordene Stig startet sitt eget Facebook innlegg med, få dager etter at Maiken hadde tatt livet sitt.
Videre forteller Stig om psykisk sykdom og ekstreme arbeidsmengder som lege.
«For det var ikke den Maiken vi alle kjenner og er glad i som tok avgjørelsene mot slutten.
Hun var blitt alvorlig psykisk syk over den siste tiden, og grunnene var mange og sammensatte.
Å være lege i et helsevesen som er under enormt press. Ekstrem arbeidsmengde i høyt sykefravær.»
Det å føle skam fordi man ikke har tid til alle områder av livet er noe mange kjenner på. Slik beskriver også Stig hverdagen for Maiken.
«Omsorg for alle andre, men på bekostning av seg selv.
Hun kjente at dette ikke gikk i lengden, og tok et valg for egen helse og oss i familien.
Hun sa opp sin stilling på Hamar sykehus og skulle begynne i det private fra 01.06.
Men skammen over å ha etterlatt sine venner og kolleger, i kanskje helsevesenet største krise, tynget henne enormt.
Men det manglet fortsatt 3 måneder for å få ferdig spesialiseringen for å bli hematolog.
Så fra 01.03 var det pendling til og fra Radiumhospitalet i Oslo, ofte med overnatting på sykehuset for å få unna arbeidet.
Sove et par timer på benker, i stoler, og hvis hun var heldig – på et vaktrom eller pasienthotellet.
Her hjemme måtte hun dra fra oss mens barna sov, og hvis hun i det hele tatt kom hjem, så var de enten allerede i seng eller like før. Et stort bryllup til høsten som skulle planlegges, noe som selvfølgelig var vår egen feil, og vi skulle kjent våre begrensninger bedre.
Utilstrekkelighet og skam. Ovenfor alt og alle – oss her hjemme, venner og familie, kolleger og pasienter.
Alle.»
Dette førte til at Maiken begynte med sovetabletter og antidepressiva.
«I alt dette fikk hun store søvnproblemer, som igjen ble til selvmedisinering og avhengighet av sovetabletter og etter hvert kombinert med antidepressiva.
Selv om sovetablettene nummet henne såpass til at hun fikk sove noe, jobbet hodet og tankene rundt alt det vonde og håpløse enda. Siste rest av energi gikk med til å ta på seg et smil og opptre som frisk, for å ikke være til bry.
Summen av alt dette ble den perfekte stormen for at Maiken ble alvorlig psykisk syk.
Når både kropp og sinn er tynnslitt viser sykdommen sitt sanne jeg.
Utslitt og på ditt mest sårbare, omsluttet av et mørke som tar fra deg din retning og knebler din rasjonalitet.
Da er tiden inne for å tilby deg en løsning – en forskrudd, forferdelig løsning som man ikke lenger forstår konsekvensene av.
Med lovnad om å få slutt på all skammen, smerten, panikken, tankene som aldri slutter å jobbe – at man endelig skal få ro.
Mørket tar så over og leder deg til det uopprettelige.»
På slutten av innlegget ønsker Stig å rette fokus mot psykisk helse.
«Hvis det er noe alle vi som kjente Maiken og vi som samfunn for øvrig SKAL ta innover oss, så er det at det å være psykisk syk er noe man faktisk kan dø av.
Det var NOE – og ikke NOEN som tok fra meg min Maiken.
Den Maiken jeg kjenner, som jeg elsker, som elsket meg tilbake, og som elsket barna sine høyere enn noe annet.
Den Maiken ville leve.
Hun – vår alles kjæreste Maiken elsket livet og alt det skulle gi.
Hvis du deler mitt syn på psykisk helse.
Hvis du som jeg tenker at leger og helsepersonell også er mennesker med menneskelige begrensninger.
Hvis du støtter mitt syn i det jeg har skrevet – for økt fokus og aksept for psykisk helse.
Vennligst del dette videre.
Takk.»
Svært mange har latt seg bevege av innlegget til Stig. I skrivende stund har det 20.000 reaksjoner på Facebook.
Dersom denne historien får deg til å ville snakke om tankene dine ta kontakt med Mental Helses hjelpetelefon på nummer 116 123, eller ring en du er glad i og be om hjelp. Hjelpetelefonen er døgnåpen. I tillegg finner du flere hjelpetelefoner og tjenester her: https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder