Det ble uvanlige scener i Stortinget torsdag da stortingsrepresentantene plutselig begynte å «ro» for det norske fotballandslaget midt i en fullsatt sal.
Like etter voteringen over flere tunge saker, blant annet PST-saken og ny stortingslønn, tok stortingspresident Masud Gharahkhani initiativ til en felles VM-hilsen fra Stortinget.
Ville sende hilsen fra «demokratiets hjerte»
Gharahkhani forklarte at presidentskapet ønsket å sende en hilsen til landslaget, som har skapt voldsomt engasjement under VM.
– Vi i presidentskapet har tenkt at vi skal sende en hilsen til fotballgutta våre – landslaget som virkelig leverer – fra demokratiets hjerte, Stortinget. Det er ingen bedre måte å gjøre det på enn å ro, ro, sa stortingspresidenten.
Så gikk det som det nesten måtte gå.
Med klubben som taktstokk fikk Gharahkhani store deler av salen med på det virale ro-heiaropet. Flere profilerte politikere bidro også som «kapteiner» på hver sin side i salen.
Da seansen var over, kom kommentaren fra presidentplassen:
– Ro i salen.
Ikke alle var like begeistret
Men selv om mange smilte og ble med på stuntet, falt det ikke i smak hos alle.
Fremskrittspartiets Erlend Wiborg mener Stortingets sal ikke er riktig sted for supporterrop. Han reagerer særlig på tidspunktet, ettersom stuntet kom kort tid etter behandlingen av den alvorlige PST-saken.
– Dette skjer få minutter etter at Stortinget har vedtatt den mest alvorlige formen for kritikk mot statsminister Støre og den sittende regjeringen, for å unnlate å gi PST nok ressurser til å gjøre den jobben de er satt til. Landslaget kan man heie fram på tribuner, på puben eller hjemme i sofaen, sier Wiborg til Aftenposten.
Aftenposten omtaler vedtaket i PST-saken som et daddelvedtak, altså en sterk formell kritikk, men ikke mistillit.
Forsvarer stuntet
Gharahkhani forsvarer på sin side markeringen. Til Dagbladet sier han at Stortinget ofte behandler viktige og alvorlige saker, men at presidentskapet valgte å ta en kort pause for å sende en hilsen til landslaget.
Også flere har pekt på at stuntet var en kort, folkelig markering i en ellers alvorlig politisk hverdag.
Det norske landslagets VM-feber har de siste dagene smittet langt utenfor stadiontribunene. Nå har altså også Stortinget fått sin egen versjon av supporterfenomenet.
– Roing, det gjør jeg bare ikke
Arbeiderpartiets Agnes Nærland Viljugrein var blant dem som ikke ble med på roingen. Ikke fordi hun misliker landslaget – snarere tvert imot.
– Hahaha. Altså, jeg elsker fotball, er stolt av herrelandslaget og ser så mye VM-kamper jeg får til! Men roing, det gjør jeg bare ikke. Så får jeg stå i at folk kaller meg grinebiter.
Hun skriver også på Facebook at hun ikke synes selve stuntet er så dramatisk, men at roingen i seg selv er «helt krise».
– Jeg tenker vel at det ikke er så big deal, og at vi er et kollegium som også kan ha det morsomt på tvers av partilinjer. Men den der roinga synes jeg er helt krise, og håper Oljeberget kan finne på noe bedre snart.
Fotballfest møter politisk alvor
Stuntet viser på mange måter hvor sterkt VM-engasjementet har grepet Norge. Samtidig illustrerer reaksjonene hvor vanskelig balansen kan være når folkelig begeistring møter nasjonalforsamlingens alvor.
For noen var det et sjarmerende øyeblikk der politikerne viste at de også lar seg rive med.
For andre ble det feil sted, feil tid og feil signal.
Én ting er i alle fall sikkert: Da Stortinget skulle sende VM-hilsen til landslaget, ble det alt annet enn stille i salen.
