Linda Mentora Nordskog 
En krise gir muligheter, og disse skal vi gripe. Mange er allerede mye mer oppmerksomme på hva som betyr noe og gir mening. Jeg kan ramse opp relasjoner, kontakt, venner, familie, kollegaer, fellesskap, nærhet, idrett, trening, kultur, musikk, byliv, handel, helse, liv, trygghet og forutsigbarhet.
Denne krisen kan gi oss mer livskvalitet og bedre helse ved å være takknemlige og heldige når vi har grunn til det. Vi kan velge å se livet i perspektiv, og vi kan innse at vi egentlig har vunnet i lotto hver eneste dag, når vi våkner i et land som Norge.
Vi kan også se det som er problematisk klarere, og ikke feie det under teppet. Alle de som ikke får nødvendig hjelp og behandling blir synlige. Vår udødelighet har blitt mer tydelig, og det er motivasjon til å leve livet fullt ut i det. Problemet med ensomhet og konsekvenser av å ikke få drive med de aktivitetene vi tar for gitt, eller få besøke hverandre og være sammen hjelper oss å se hvor viktig dette er. Vi kan bli et varmere samfunn ved å bry oss om hverandre.
Ulike fokus og denne polariseringen som skjer nå skaper krisemaksimering. Folk går i tankefeller og fantaserer om det verste som kan komme til å skje, også nå som det virkelig er viktig å gjøre alt for at det beste skal skje og forvente det. Folk er redde for liv og helse, aktiverte og i beredskap, styrt av frykt og dermed sinte og skal skylde på den andre gruppen som også er redde og bryr seg. De andre er redde for konsekvenser i et annet perspektiv, og de blir også sinte. Dessuten blir alle sinte når en blir dummet, skammet eller kjeftet på. Det er mulig å forstå begge grupper når en ser fenomenologisk og eksistensialistisk på det, og da er det sannhet og viktighet i begge grupperinger / motpoler.
Det er klart at vi må gjøre tiltak når det er fare. Da landet ble stengt ned på en, to, tre var det en imponerende ledelse og klarhet. Det er en fare når en skal lede et land at det i en søken etter å finne en balanse, at det kan bli gassing og bremsing på en gang, og at det blir litt hakkete. Ledere er redde for å gjøre alvorlige feil i denne situasjonen, og det er nettopp da en kan miste fotfestet og det kan skje tabber. Jeg heier på alle de som har denne vanskelige jobben, og håper de lytter til det som er av viktighet og sannhet i begge grupper.
Vi ble vel alle sjokkert og litt traumatisert og numne ved nedstengningen, og for noen var det vanskelig og for andre var det fint. I vår kjernefamilie var vi for eksempel glade for at vi ikke bodde i en leilighet i byen som før, men faktisk hadde en hage og friluft vi kunne nyte. Vi var heldige og fikk mye kvalitetstid med familien. Vi fikk kompensasjon for våre private firmaer og vi kunne leve som vanlig. For andre som hadde flere barn med hjemmeskole, samtidig som de hadde hjemmekontor så var det vanskelig.
Noen par kom nærmere hverandre og laget barn, mens andre fikk store problemer med krangling med hverandre, og vi fikk stor pågang på parterapi hos meg og kollega Harald Slaatrem i Bergen Helhetsklinikk. Vi hjalp parene videre til å snakke og være sammen på en god måte igjen, og slik kan vanskelige perioder være grunn for nye gode kapitler i parforholdet. Respekten og forståelsen for at vi har ulike situasjoner er viktig, og forståelse for at dette gir ulike konsekvenser på godt og vondt av de restriksjonene som blir satt.
Videre er det viktig å gjøre tiltak i en retning og være konsekvente og rettferdige med en ærlig og god agenda. For eksempel er det nå i utelivsbransjen en frustrasjon over at det ikke blir nedstengt og gitt kompensasjon, og dette er noe som er helt nødvendig om vi skal ha et rikt tilbud på sikt. Om ikke vil bare de som har tjent seg opp midler over tid være i stand til å overleve. De som er uheldig med timingen og er dyktige og helhjertet, men nettopp har investert og satset, vil gå konkurs og trolig aldri ha økonomi eller orke å starte opp igjen.
Dersom myndighetene stenger ned mulighetene for å overleve økonomisk privat og forretningsmessig, må de raskt inn og garantere for at de kan kompensere, slik de var lynraske og effektive til å gjøre i mars. Akkurat nå skjer kun skremming fra myndigheter og media, men det er behov for forsikring om at folk får penger til å leve av og at bedriftene får kompensasjon til å betale sine utgifter. Dersom det ikke skjer vil det åpenbart skje protester og bli mye motstand.
Bedrifter og arbeidsplasser må tryggest, samtidig som vi trygger liv og helse. Vi må sikre de som er sårbare, og slik bruke sunn fornuft og fleksibilitet for å gjøre det best mulig for alle. Det er kanskje livskunst og toppidrett på en gang, noe som skal være mulig for topplederne å klare, og det vil gi ro og den balansen som er helt nødvendig.
Alle har sin mening, og det er godt at vi bryr oss. Mange mener at det var en tabbe å åpne grensene til andre land, og forhåpentligvis er grensene stengt nå? Studenter og elever i videregående skole er de som er mest sosiale, samtidig som de er selvstendige nok til å takle online skole, så den saken er vel også klar nok.
Det er helt andre konsekvenser for samfunnet når en stenger barnehager og barne / ungdomsskoler, da foreldre da må være pedagoger, lærere, foreldre og alt annet som må gjøres i hus og hjem, på toppen av at de har en ekstra krevende situasjon jobbmessig.
Så utdanningene for de eldste burde vært regulert permanent til krisen er avblåst? Mange tenker dette, og mange våger ikke å si slikt høyt. Alle er vel enige om at håndvask, hygiene, avstand og en begrensning på nærkontakter er smart? Jeg tror i alle fall de fleste tenker slik.
Frykt er farlig i seg selv, fordi det kan skape aggresjon, forakt og hat, og dette blir det konflikter av. Følelsen forakt er for eksempel en intens følelse av motvilje, despekt og motstand, og den innebærer en nedlatenhet og overlegenhet. Forakt stikker svært dypt, og forakt representerer den mest ødeleggende av emosjoner. Det skjer noe mellom mennesker når en blir møtt med eller sender ut forakt, som er svært ødeleggende og smittsomt. Intensjonen handler om å ydmyke, latterliggjøre, nedverdige og det kan handle om å fryse ut, mobbe eller ignorere andre.
“Dersom du klarer å ikke forakte noen, har du sluppet unna faren av mange svakheter.”
Charles Dickens
Jeg tenker at vi som gruppe på et tidspunkt vil samle oss og gå gjennom en litt trang og smertefull trakt av innsikt og aksept, for så å komme ut på den andre siden der vi er klokere, romsligere, klarere og mer forståelsesfulle enn før.
La oss i stedet dyrke aksept, empati, kjærlighet og glede over vårt mangfold og vårt engasjement for meningsfulle liv.
Lykke til,
Linda Nordskog
Linda Nordskog
Linda Nordskog jobber for tiden som prosjektansvarlig for forskningsprosjektene «Ny behandling for livsstilssykdommer» og «Ny protokoll for relasjonsterapi». Hun har utviklet helse og livsstilskonseptet Bergen Helhetsklinikk As. Her er hun medeier og jobber som psykoterapeut og mental trener, der hun tilbyr hypnoterapi, gestaltterapi og mental trening. Via mentora tilbyr hun onlinekurs og verktøy for mer glede og livskvalitet. Hun har også skrevet boken «Slik vokser du – Bli deg selv», og utviklet onlinekursene «Mester i eget liv» og «Mot».