Anne C. Olsen 
Den 22 år gamle studenten Brooke Lacey fra New Zealand fikk en overraskelse av de helt sjeldne da hun gikk til bilen sin på parkeringsplassen utenfor universitetet. Uten å ane det, hadde hun reddet et liv.
Da Brooke var på vei mot bilen sin etter hun hadde vært på forelesning så hun en lapp under vindusviskeren på frontruta. Hun antok det var en bot. På nært hold kunne hun se det var en serviett med noen skriblerier på. Brooke snappet til seg lappen før hun raskt hoppet inn i bilen, og antok det var noen som hadde kommet med sure kommentarer over måten hun hadde parkert.
Men da hun leste lappen ble hun helt overveldet. Det som sto på lappen var en av de fineste og mest givende beskjedene hun hadde fått noen gang i hele sitt liv, og antagelig noe av det mest fantastiske et menneske kan oppleve å høre: Brooke hadde reddet livet til en ukjent person.
På lappen som er gjengitt og avbildet på Love What Matters sto det å lese: «Jeg forlot huset mitt med en plan, og jeg ba om et tegn, et hvilket som helst tegn. Dette tegnet fikk jeg da jeg så bilen din på parkeringsplassen. Takk skal du ha.»
Brooke Lacey skjønte først lite av dette, før hun kom på det lille hjemmelagde klistremerket hun hadde på støtfangeren sin. Det måtte være dette denne fremmede personen refererete til. Klistremerket var et enkelt og hjemmelaget hvitt klistremerke med svart skrift – og for personen som passerte bilen til Brooke hadde det et sårt tiltrengt budskap: «Vennligst ikke ta livet ditt i dag. Verden er så mye bedre med deg i den. Mer enn du aner, bli.»
Da pandemien rammet bestemte Brooke, som selv har kjempet seg ut av en depresjon, at hun ville lage 600 slike klistremerker. Sårbare blir fort enda mer sårbare i kriser. Hun klistret opp budskapet sitt på en rekke ulike steder i hjembyen Wellington, blant annet på sin egen støtfanger, i håp om å kunne nå ut til noen som sårt trengte det. Og det rettet (minst) et liv.