Anne C. Olsen 
Til tross for bondeanger dagen derpå, der tømmermennene dundrer i skallen og man lover seg «aldri mer», så er det noen som havner på fylla igjen og igjen. Forsker Ragnhild Bø ved Universitetet i Oslo har skrevet doktorgrad om hvorfor enkelte «ramler utpå» igjen og igjen, mens andre sjelden går på fylla.
Da Ragnhild Bø tok doktorgrad ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo i 2017 forsøkte hun å finne svar på hva som kjennetegner de som fortsetter å dra på fylla.
I studien, som også er omtalt av Nettavisen, undersøkte Bø sammenhengen mellom alvorlig grad av fyll – hvor mye og hvor fort de drakk, samt hvor ofte de var på fylla – og hvordan studentene svarte på kognitive oppgaver i edru tilstand.
– Det vi så var for eksempel at evnen til å endre adferd – å ta til seg negativ informasjon om at de hadde gjort noe feil, og endre måten de svarte på, var redusert avhengig av alvorlig grad av fyll. Jo mer fyll de hadde utsatt seg for, jo mindre justerte de seg hvis de fikk beskjed om at de hadde gjort noe feil, forteller Bø til Nettavisen.
Om det er stadige fyllekuler som gjør at man blir dårligere på å endre adferd eller om det er det at man er dårligere på å endre adferd som er årsaken til stadig fyll, det har ikke studien et klart svar på. Bø tror at det kan dreie seg om en kombinasjon.
Annen forskning har funnet at de som oftest drikker mye i mindre grad enn andre vurderer fyllesyken og andre negative konsekvenser av fyllekulene som negativt, og Ragnhild Bøs studie fant at studentene som ofte var på fylla hadde en tendens til å vektlegge positiv informasjon. De som var mest positivt innstilt var også de som i størst grad fortsatte å gå på fylla halvannet år senere.
– De overvurderte sannsynligheten for at ting skulle gå bra og nedvurderte negativ informasjon. De hadde en litt «happy go lucky-innstilling», sier Bø.