Hjem Historier fra livet Sult, protester og politiske katastrofer – Dette er Venezuela

Sult, protester og politiske katastrofer – Dette er Venezuela

av David Hammer

ADVARSEL: Denne artikkelen inneholder voldelige og groteske beskrivelser av menneskelige handlinger.

Solen skinner i Caracas. Fuglene kvitrer og flyr over deg mens du spaserer bortover gaten omringet av flotte knallgrønne trær. Du er på vei mot markedet for å handle kjøtt og grønnsaker. Du ankommer markedet, men ingen har noe til salgs. Du snur deg og ser en konvoi av biler ankomme nabolaget. I bilene sitter det menn ikledd tjæresvarte uniformer, finlandshetter og masker med skjelettmotiv. De bærer halvautomatiske våpen. Det er statspolitiet. I det øyeblikket kommer du på at disse personene har drept dine to fettere, to av onklene dine, én bestevenn, halve nabolaget ditt, og tusenvis av flere mennesker. Du våkner brått. Det var et mareritt. Men du innser straks at dette marerittet er virkeligheten, men nå bor du heldigvis tusenvis av kilometer unna denne virkeligheten. Du har flyktet og slipper å se disse forferdelighetene. Men du kan ikke flykte fra minnene dine. De går ikke vekk. Dette er Venezuela.

Lignende historier har blitt delt av flere Venezuelanere med Sosialnytt. Mange av disse historiene er for grotesk for at de kan deles her. Men dette er som sagt virkeligheten, og virkeligheten kan, og bør ikke, skjules. Vi lever trygt her i Norge, og det er lett å glemme forferdelighetene langt vekke fra oss.

Vi tar helt nødvendige varer som brød, toalettpapir, og vann for gitt. I Venezuela er disse varene knappe. Siden livet kan være så voldelig; så vanskelig; så urettferdig – synes jeg at det er viktig at disse menneskene blir hørt.

Historien om Rufo Chacón, en seksten år gammel gutt som fredfullt demonstrerte mot regimet. Chacón ønsket gass for å lage mat med. Statspolitiet skjøt han i ansiktet med en hagle, og gutten mistet begge øynene sine. Historien om Acosta Arevalo, en tidligere general i militæret. Arevalo ble mistenkt for å planlegge et statskupp. Han ble arrestert og sendt til Ramo Verde, et militærfengsel i hovedstaden Caracas. Arevalo ble så alvorlig torturert at han døde av skadene. Omtrent alle beinene i kroppen ble knust, og flere fingre ble fjernet.

Et annet fengsel, «The Helicoid», omtales som Venezuelas ‘tortursenter’. Fengselet er et tidligere kjøpesenter som stengte etter økonomisk nedgang og ble omgjort til et fengsel siden det var en økende dissidens blant folket i Venezuela. «Alle er redd for å havne i dette fengselet. Soldater og sivile. Jeg har ikke ord for å forklare de forferdelige historiene jeg har hørt om fengslet», forteller en person som ønsker å forbli anonym. Historiene er så brutale at de ikke kan nevnes her, men dersom du er interessert i å lære mer om fengselet, har BBC laget en interessant interaktiv sak om det.

Den samme personen forteller om grusomhetene til meg. Han forteller om det statsstøttede slaveriet i gullgruvene sør i Venezuela. Han forteller om hvordan regimet nekter å dele ut medisiner og mat til personer som ikke aktivt støtter regimet. Hvis du er fattig og ikke har mat kan man få et «patriotisk kort» dersom du åpent støtter regimet. Dette kortet gir deg tilgang til gratis mat og medisiner. Dessverre er maten og de livsnødvendige medisinene utgått på dato, så medisinene kan være giftige på grunn av dette. Men når man er desperat, tar man til takke med det man kan få, selv om det betyr at du må stå i kø i flere timer for å hente pakken din med elementære utgåtte varer.

Avbildet er Venezuelas nåværende president, Nicolas Maduro.

En annen Venezuelaner forteller meg om hans oppvekst. Som ung så levde han og familien i et fattig strøk i Valencia, nord i Venezuela. Familien hans hadde elementære varer og litt til, og levde ikke i nød. Etter hvert som tiden gikk, og økonomien ble verre, falt familien fort i fattigdommens gap. De måtte leve på kokte bananer, gammelt brød og kål.

Han og broren sin ble tynnere og tynnere. På det verste veide de cirka 35 kilo, og det gjorde vondt å sitte på stoler. «Jeg lurte alltid på hvorfor hjemløse ikke bare tar seg i nakken og prøver å endre situasjonen sin. Jeg innså fort at det klarte de ikke siden depresjonen over levesituasjonen sin tar overhånd. Jeg sultet, ble apatisk, og orket ikke å gjøre noe som helst, selv om jeg kun var skinn og bein.» Heldigvis fikk han seg en «godt» betalt jobb på hele 400 kroner i måneden, og situasjonen forbedret seg etter hvert. De som ikke fikk seg jobb døde enten av sult eller sykdom; i demonstrasjoner mot regimer; eller klarte å flykte fra landet.

LES OGSÅ: Det fortapte Jemen

Den humanitære og sosioøkonomiske krisen i Venezuela har pågått siden 2000-tallet og har blitt preget av hyperinflasjon (penger mister sin verdi ekstremt fort), massive sultkatastrofer, sykdom, ekstremt mye kriminalitet og flere tusen drap. BBC rapporterer at over fire millioner har flyktet fra landet som følge av denne krisen. En Venezuelaner forklarer at regimet klarer å holde på makten fordi de kontrollerer militæret. Militæret har ved gjentatte ganger vist at de er lojale ovenfor regimet. Videre så kontrollerer militæret oljeproduksjonen og styrer den florerende narkotikaindustrien i Venezuela.

En tidslinje for politiske hendelser i Venezuela

1992 Etter et turbulent 1980-tall bestående av en rekke protester og hundrevis av drepte sivile, prøver daværende Oberst Hugo Chavez og flere militære støttespillere å overta makten ved et statskupp. Chávez klarte ikke å ta makten og ble dermed fengslet i to år. I 1994 blir Chávez benådet av den sittende presidenten.

1998 Hugo Chávez og hans sosialistiske parti blir valgt inn i regjering. Partiet lover å danne en ny konstitusjon og utføre omfattende sosialistiske og populistiske sosioøkonomiske endringer. Dette blir kalt for den Bolivariske revolusjon.

1999 Med sin høye status blant folket i Venezuela har Chávez full kontroll over både regjering og parlament. Chávez og hans nærmeste forkaster konstitusjonen og lager nye regler for å lede landet. Denne konstitusjonen ga kort fortalt, presidenten større kontroll over lover og regler og svekket opposisjonen.

2000-2005 Partier lojale til Chávez dominerer parlamentet etter opposisjonspartier boikotter valget. Chávez vedtar flere lover med sosialistiske motiv. Han omfordeler land fra rike bønder til fattigere bønder.

2007-2008 Chávez og den venezuelanske stat tar over oljeplattformer eid av ExxonMobil og nasjonaliserer oljenæringen. En rekke andre næringer blir også nasjonalisert, deriblant sektoren for telekommunikasjon.

2009 Det holdes en folkeavstemming om å fjerne terminlengden på seks år. Folket godkjenner forslaget, og Chávez kan dermed stilles til gjenvalg i 2012. Nå begynner Venezuela å ligne på et diktatur.

2010 Venezuela preges av økonomiske problemer. Det er høy inflasjon og penger mister sin verdi. Chávez prøver å stimulere økonomien ved å eksportere mer olje.

2012 Regjeringen innfører priskontroller på grunnleggende varer som brød og melk. Chávez truer med å ta kontroll over selskaper som ikke adlyder kravene.

2013 Chávez vinner valget igjen i 2012, men dør tidlig i 2013 av kreft. Nicholas Maduro velges som etterfølger, og blir Venezuelas nye president.

2014-2016 i 2014 er oljeprisene rekordlave, og folket tar til gatene for å demonstrere mot det autoritære regimet. Sent i 2016 deltar hundretusener sivile i protester med ønske om å fjerne Maduro. Hundrevis dør i demonstrasjonene.

2018-2019 President Maduro gjenvelges, men opposisjonen og folket godtar ikke valgresultatene. Opposisjonsleder Juan Guaidó erklærer seg selv som president og prøver å få militæret til å tvangsfjerne Maduro fra regjering. EU, USA og de fleste latinamerikanske land anser Guaidó som den legitime lederen for Venezuela.

Om Sosialnytt

Solsialnytt har siden 2014 gitt deg de mest engasjerende historiene i Norge. Hovedfokuset vårt er å gi deg positive historier.