Surkål har lenge vært en klassiker på middagsbordet, men nå får den fermenterte kålen ny oppmerksomhet av en helt annen grunn. En ny studie peker nemlig på at fermentert kål kan bidra til å beskytte tarmbarrieren mot betennelsesrelatert skade.
Det betyr ikke at surkål er en mirakelkur. Men forskerne fant noe interessant: Det var den fermenterte kålen som skilte seg ut – ikke råkål, og heller ikke saltlaken alene.
LES OGSÅ: Forskere avslører: Én matvaregruppe kan forandre tarmhelsen din totalt
Det var ikke råkålen som ga effekten
I studien undersøkte forskerne hvordan stoffer fra fermentert kål påvirket tarmceller i laboratoriet. De brukte en modell med såkalte Caco-2-celler, som ofte benyttes for å studere tarmbarrieren.
Når cellene ble utsatt for inflammatoriske signalstoffer som normalt svekker barrieren, så forskerne at fermentert kål bidro til å beskytte cellene. Den samme beskyttelsen ble ikke sett ved bruk av råkål eller lake alene.
Det er et viktig poeng. For her handler det ikke bare om kål som råvare, men om hva som skjer når kålen fermenteres.
Fermenteringen ser ut til å forandre innholdet
Forskerne analyserte også hvilke stoffer som fantes i kålen før og etter fermentering. De fant tydelige forskjeller.
Etter fermentering var det mindre av flere karbohydrater og mer av ulike forbindelser som melkesyre, aminosyrederivater og fenolforbindelser. Blant stoffene som økte, var D-PLA, ILA og GABA – forbindelser som tidligere har vært knyttet til gunstige effekter i tarm og mikrobiomforskning.
LES OGSÅ: Resultater fra forskning: Valnøtter kan forhindre tarmkreft

Det mest interessante var likevel at enkeltstoffene alene ikke så ut til å forklare hele effekten.
Hele blandingen kan være viktigere enn ett enkelt stoff
Forskerne testet også enkelte av de stoffene som økte under fermenteringen, blant annet laktat, D-PLA og ILA. Disse ga noe beskyttelse, men ikke like tydelig som den fermenterte kålen som helhet.
Det tyder på at det kan være samspillet mellom mange ulike stoffer som gjør forskjellen.
Med andre ord: Det er kanskje ikke ett “superstoff” i surkål som er nøkkelen, men kombinasjonen som oppstår når kålen fermenteres.
Viktig begrensning: Dette er ikke gjort på mennesker
Selv om resultatene er spennende, er det også viktig å holde beina på jorda. Dette var en laboratoriestudie, ikke en studie på mennesker. Forskerne understreker selv at det trengs mer forskning før man kan si sikkert hvilken betydning dette har i praksis.
De peker også på at framtidige studier må undersøke hvor mye fermentert kål som eventuelt skal til for å gi en målbar effekt hos mennesker.

Så nei – dette betyr ikke at du kan spise surkål og automatisk få bedre tarmhelse. Men studien gir et nytt og interessant hint om hvorfor fermentert mat har fått så mye oppmerksomhet.
Derfor følger mange med på fermentert mat
De siste årene har stadig flere fått øynene opp for fermentert mat som kimchi, kefir og surkål. Interessen handler ofte om tarmhelse, fordøyelse og mikrobiom.
Denne studien føyer seg inn i rekken av forskning som antyder at fermentering kan gjøre mer enn bare å konservere mat og gi syrlig smak. Den kan også forandre innholdet i maten på måter som kan være relevante for kroppen.
Det er fortsatt mye vi ikke vet. Men én ting er sikkert: Surkål er ikke lenger bare tilbehør til pølsa.
Kilder
Kilde: Lei Wei og Maria L. Marco mfl., “The fermented cabbage metabolome and its protection against cytokine-induced intestinal barrier disruption of Caco-2 monolayers”, Applied and Environmental Microbiology, DOI: 10.1128/aem.02234-24.
Studien tyder på at fermentert kål kan ha en beskyttende effekt på tarmbarrieren i laboratorieforsøk. Det betyr ikke automatisk at effekten er den samme hos mennesker.
I denne studien var det fermentert kål som viste beskyttende effekt. Råkål ga ikke den samme virkningen.
Forskerne fant høyere nivåer av blant annet melkesyre, D-PLA, ILA og GABA etter fermentering. De mener likevel at det sannsynligvis er kombinasjonen av flere stoffer som gir effekten.
Nei. Studien viser ikke at surkål kurerer sykdom. Den viser bare at fermentert kål hadde en beskyttende effekt i en laboratoriemodell.
Nei, dette var en laboratoriestudie på tarmceller. Det trengs flere studier på mennesker før man kan gi tydelige råd.

