Eivind Skår Ertesvåg 
Hva om døden ikke er slutten – men en overgang? Det er spørsmålet den svenske professoren Maria Strömme nå har satt i spill, og som har skapt både fascinasjon og debatt langt utenfor forskningsmiljøene.
Strömme er professor i nanoteknologi ved Uppsala universitet og medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Hun har i årevis forsket på det aller minste i universet. Nå vender hun blikket mot det aller største: bevisstheten – og hva som skjer når kroppen dør.
I en vitenskapelig artikkel publisert i tidsskriftet AIP Advances presenterer hun en hypotese som utfordrer vår grunnleggende forståelse av liv og død.
Mener bevisstheten kan eksistere utenfor kroppen
Ifølge Strömme er det mulig at bevisstheten ikke bare er et produkt av hjernen, men eksisterer som et felt – uavhengig av tid og rom. Dersom dette stemmer, kan det bety at bevisstheten ikke opphører når kroppen dør.
Tankegangen minner om forestillinger som finnes i mange religioner, men Strömme mener nå at moderne fysikk kan åpne for en ny vitenskapelig forståelse av dette.
I en kronikk hun selv skrev i Upsala Nya Tidning, uttrykker hun det slik:
– Hold dere fast – jeg tror jeg vet hva som skjer etter døden.
Hun beskriver døden som en overgang til et tidløst stadium, der vi ikke lenger opplever oss selv som adskilte individer, men som del av en større sammenheng.
Inspirert av Big Bang og kvantemekanikk
Strömme trekker linjer mellom bevissthet, kvantemekanikk og universets opprinnelse. Ifølge etablert fysikk oppsto tid, rom og materie i Big Bang for rundt 14 milliarder år siden. Før dette eksisterte ikke tid slik vi kjenner den.
Hun peker på begrepet potensial – det som kan bli til, men ennå ikke er. I enkelte tolkninger av kvantemekanikken er virkeligheten på sitt mest grunnleggende nivå bygget av muligheter, ikke faste ting.
Strömme stiller derfor spørsmålet: Kan bevisstheten ha sitt utspring i et slikt underliggende felt – og bare kanaliseres gjennom hjernen mens vi lever?
Kritikken lar ikke vente på seg
Flere forskere har reagert på teoriene hennes og mener hun blander vitenskap og filosofi. Det er Strömme selv åpen om – men hun mener likevel at denne typen spørsmål er nødvendige for videre utvikling.
I et intervju med Sveriges Radio sier hun:
– Jeg tror dette kan drive fram det neste store paradigmeskiftet.
For henne handler det ikke om å presentere endelige svar, men om å våge å stille de store spørsmålene – også når de utfordrer etablerte grenser.
– Vekker undring, håp og nysgjerrighet
Uansett hvor man står i spørsmålet om liv etter døden, har Strömmes tanker truffet en nerve hos mange. For noen gir ideen håp. For andre vekker den undring – og motstand.
Selv beskriver hun følelsen slik i kronikken:
– Denne innsikten vekker glede, forundring og nysgjerrighet for hva som kan vente oss.
Om teorien hennes en dag lar seg bevise, gjenstår å se. Men én ting er sikkert: Debatten om hva bevissthet egentlig er – og om døden virkelig er slutten – er for alvor i gang.
