Hjem HelseForskere ikke i tvil: Denne maten kan forsinke både demens og hjertesykdom

Forskere ikke i tvil: Denne maten kan forsinke både demens og hjertesykdom

av Eivind Skår Ertesvåg

Hva vi spiser når vi blir eldre, kan avgjøre hvor mange sykdommer vi må leve med senere i livet. En omfattende svensk studie viser nå at et kosthold rikt på grønnsaker, fullkorn, nøtter og sunne fettkilder kan forsinke utviklingen av både demens og hjerte- og karsykdommer.

Forskere ved Karolinska Institutet har fulgt over 2 400 eldre svensker i 15 år. Resultatet viser en tydelig sammenheng: De som fulgte et sunt kosthold, utviklet kroniske sykdommer langt langsommere enn de som spiste en mer betennelsesfremmende diett.

«Resultatene våre viser hvor viktig kosthold er for utviklingen av multimorbiditet hos eldre,» sier Adrián Carballo-Casla, postdoktor ved Aging Research Centre ved Karolinska Institutet.

De tre «sunne» kostholdsmønstrene som ble undersøkt hadde til felles at de vektla:

  • mye frukt, grønnsaker, nøtter, belgfrukter og fullkorn
  • umettede fettkilder som olivenolje og rapsolje
  • lite rødt og bearbeidet kjøtt, søtsaker og smør/margarin

Den fjerde dietten, kalt EDII (Empirical Dietary Inflammatory Index), var rik på rødt og bearbeidet kjøtt, sukkerholdige drikker og raffinerte kornprodukter – og hadde betydelig mindre innslag av frukt, grønnsaker, te og kaffe.

De som spiste etter EDII-dietten, hadde økt risiko for å utvikle flere kroniske sykdommer parallelt, spesielt hjertesykdommer og demens.

Studien viste at de sunne kostholdene hadde størst effekt på hjernen og hjertet, men de kunne ikke forhindre sykdommer relatert til muskler og skjelett.


Likevel peker forskerne på at et kosthold som reduserer betennelse i kroppen, kan være en av de mest effektive måtene å forlenge et sunt liv på.

Neste skritt: Skreddersydde råd

Forskerne vil nå finne ut hvilke kostholdsanbefalinger som gir størst effekt på levealder og livskvalitet – og hvilke grupper av eldre som kan ha mest nytte av dem, avhengig av kjønn, alder, sosial bakgrunn og eksisterende sykdommer.

Studien ble publisert i tidsskriftet Nature Aging og finansiert av blant annet det svenske Forskningsrådet (VR) og FORTE.