Infeksjoner under svangerskapet kan påvirke risikoen for utviklingshemming, men ikke i samme grad som tidligere antatt. Det sier forskere ved Karolinska Institutet.
Infeksjoner hos gravide har vært knyttet til økt risiko for nevropsykiatriske tilstander, som autisme, hos barnet senere i livet. Men det ser ikke ut til å være infeksjonene i seg selv som forårsaker autisme, viser forskere fra Karolinska Institutet i en studie publisert i The Lancet Psychiatry.
– Resultatene våre kan berolige vordende foreldre ved å vise at infeksjoner under svangerskapet kanskje ikke utgjør så stor risiko for barnets hjerne som tidligere antatt, sier forsker ved avdeling for nevrovitenskap ved Karolinska Institutet og studiens sisteforfatter Håkan Karlsson, i en pressemelding fra Karolinska.
Tidligere studier har vist en sammenheng mellom infeksjoner hos den vordende mor under svangerskapet og økt risiko for autisme og utviklingshemming hos barnet senere i livet.
Men de har ikke kunnet si om det virkelig er infeksjonen hos mor som er årsaken, eller om andre faktorer ligger bak. Forskere fra Karolinska Institutet har nå studert dette nærmere.
Over 500.000 barn var med i studien
Studien fra Karolinska er basert på data om rundt 500.000 barn født mellom 1987 og 2010. Målet var å undersøke om det er en årsakssammenheng mellom infeksjoner hos kvinnen under svangerskapet og autisme eller utviklingshemming hos barnet.
I likhet med tidligere studier så forskerne at infeksjoner som krevde spesialistbehandling under svangerskapet var knyttet til økt risiko for autisme og utviklingshemming hos barna.
Men da forskerne studerte søsken, var resultatene annerledes. I sammenligninger mellom søskenpar der mor hadde en infeksjon under det ene svangerskapet, men ikke det andre, kunne de ikke finne noen sammenheng mellom infeksjon og barnas risiko for autisme. For utviklingshemming var koblingen svakere når forskerne sammenlignet søskenpar enn når de sammenlignet ikke-relaterte barn.
Forskerne undersøkte også risikoen for autisme og utviklingshemming hos barn hvis mødre hadde blitt diagnostisert med en alvorlig infeksjon året før svangerskapet. Tanken var at en infeksjon før graviditet ikke ville være knyttet til økt risiko for autisme og utviklingshemming dersom det faktisk var infeksjonen under svangerskapet som forårsaket forholdene.
I den analysen så forskerne at infeksjoner i året før svangerskapet var knyttet til risikoen for autisme i samme grad som infeksjoner under svangerskapet, men ikke knyttet til risikoen for utviklingshemning.
Andre miljøfaktorer og genetikk
– Sammenhengen mellom infeksjoner hos gravide og økt risiko for autisme hos barna ser ikke ut til å være en årsakssammenheng. Våre resultater tyder på at den økte risikoen mer sannsynlig kan forklares av faktorer som er vanlige mellom familiemedlemmer, som genetisk variasjon eller visse aspekter ved det felles miljøet, sier PhD-student ved Institutt for global folkehelse ved Karolinska Institutet, Martin Brynge, som er en av studiens to førsteforfattere.
Siden resultatene var mindre tydelige for utviklingshemming, kan det ikke utelukkes at infeksjoner under svangerskapet kan påvirke den risikoen, men i så fall ikke i samme grad som tidligere antatt, ifølge KI-forskerne.
Forskerne understreker at de kun har sett på infeksjonsdiagnoser generelt. Studien motsier ikke viktigheten av de veletablerte koblingene mellom visse spesifikke virusinfeksjoner under svangerskapet, som cytomegalovirusinfeksjon og røde hunder, og risikoen for alvorlige utviklingstilstander hos barnet.
