Eivind Skår Ertesvåg 
Sveriges langvarige kamp mot gjengkriminaliteten går nå inn i et helt nytt spor. Regjeringen til statsminister Ulf Kristersson vil nemlig åpne for noe landet aldri tidligere har gjort: Å ta statsborgerskapet fra personer som begår svært alvorlige lovbrudd – men kun dersom de har dobbelt statsborgerskap.
Forslaget handler om lovbrudd som påfører «alvorlig skade på sentrale svenske interesser». Regjeringen peker på gjengkriminaliteten som et eksempel på nettopp dette – en type kriminalitet som de mener har utviklet seg til å være direkte «systemtruende».
Dette inkluderer handlinger som eksplosjoner og skyting i boligområder, en virkelighet mange svensker har blitt altfor kjent med de siste årene.
– Systemtruende gjengkriminalitet nevnes som eksempel på lovbrudd som skal kunne gi fratakelse av statsborgerskap, skriver NTB.
Kun de med dobbelt statsborgerskap kan rammes
Ordningen skal ikke berøre personer som kun har ett statsborgerskap – det ville nemlig være i strid med internasjonale regler om å gjøre noen statsløse. Forslaget retter seg derfor mot personer som kan miste sitt svenske statsborgerskap, men fortsatt ha et annet.
Ifølge det svenske nyhetsbyrået TT er dette et forslag til grunnlovsendring som må behandles i Riksdagen. Det betyr at hele prosessen vil ta tid, og forslaget må vedtas av to forskjellige riksdager med et valg imellom.
Kristersson-regjeringen har det siste året lansert en rekke harde tiltak for å få bukt med gjengvolden som har preget landet. Bare i 2023 opplevde Sverige over 60 dødelige skyteepisoder – flere av dem knyttet til unge gjengmedlemmer.
Kan bli historisk lovendring
Hvis forslaget får gjennomslag, vil Sverige bli et av få europeiske land som åpner for å frata statsborgerskap som følge av kriminalitet.
Regjeringen kaller tiltaket et nødvendig virkemiddel i en tid der gjengvold har eskalert til et nivå landet aldri før har stått i.
– Det handler om kriminalitet som påfører alvorlig skade på sentrale svenske interesser, heter det i regjeringens begrunnelse.
Nå gjenstår det å se hvordan Riksdagen reagerer – og hvordan debatten vil rase i månedene framover.
