Anne C. Olsen 
Folkehelseinstituttets oversikt over hvilken reseptfrie medisiner som selges viser at vi de siste par årene har kjøpt betydelig mindre av legemidler som tradisjonelt brukes mot forkjølelse.
Gjennom pandemi-årene 2020 og 2021 har salget av forkjølelsesmidler blitt kraftig redusert.
I 2020 og 2021 gikk salget av slimløsende midler og midler mot hoste og sår hals sterkt ned i forhold til årene før pandemien. Dette viser nye tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).
Samtidig har salget av smertestillende midler og nesespray økt fra det første pandemiåret til det andre.
Salget av legemidler som brukes ved forkjølelse ble redusert med redusert med 27 prosent fra 2019 til 2021. Nesespray er unntatt fra denne varegruppen, som omfatter slimløsende midler, midler mot sår hals og hostedempende midler.
– Salgstallene for hostedempende og slimløsende midler tyder på færre forkjølelser i de to pandemiårene. Mindre sosial kontakt og hygienetiltakene under koronapandemien er trolig årsaken, sier seniorrådgiver Christian Berg i en kommentar fra Folkehelseinstituttet.
Salget økte noe igjen fra 2020 til 2021, men var langt unna det nivået vi så før pandemien.
Etter en liten nedgang fra 2019, økte salget av nesespray igjen fra 2020 til 2021. Det selges nå mer nesespray enn før pandemien. Også salget av smertestillende legemidler, paracetamol og ibuprofen hadde en økning i 2021.
– Over flere år har vi sett en økning i salget av disse legemidlene. Covid-19 kan spille inn, men det kan være mange mulige forklaringer. Vi vet at nesespray av mange brukes lenger enn den anbefalte brukstiden på 1–2 uker. Dette vil det være interessant å se nærmere på, sier Christian Berg.
I tillegg forteller Berg at stadig mer av disse legemidlene blir solgt i dagligvarebutikkene.
Medisinen vi kjøper aller mest av er reseptfri paracetamol, som utgjør hele 32 prosent av den reseptfrie medisinen vi kjøper. Og mer enn halvparten blir solgt i dagligvarebutikkene.