Denne påsken er «Hendelser ved vann» en av påskekrimmene på NRK. Serien er basert på Kerstin Ekmans prisbelønte roman, og drapene som oppklares i serien er basert på en sann historie, som fortsatt ikke er løst. På et tidspunkt var også en nordmann mistenkt for teltdrapene ved Appojaure.
I påskekrimmen «Hendelser ved vann» drar vi tilbake til en midtsommerkveld i 1973. Annie og datteren Mia på vei til det isolerte Stjärnberg-kollektivet for å starte et nytt liv med kjæresten Dan.
På veien finner Annie og Mia to turister i et telt, brutalt knivstukket i hjel gjennom teltduken.
Drapene forblir uløst, og nesten 20 år senere kaster teltdrapene fortsatt lange skygger over Svartvattnets innbyggere. Hva skjedde egentlig i den lille bygda midtsommerkvelden i 1973?
Fem av fem stjerner
«Hendelser ved vann» ble svært godt mottatt av både seere og kritikere da den hadde premiere i Sverige i januar.
Aftonbladet har gitt serien 5 av 5 stjerner, og skriver at «Hendelser ved vann» er en historie med mange lag – om naturen, destruktive relasjoner og ødeleggende misforståelser, om naturens enorme kraft og menneskers forhold til den, og om hvordan hendelser setter spor, hos enkeltmennesker, men også i en hel landsby.
«Spenningen er konstant tett og trykkende, akkurat som tristheten. Og de to nøye gjenskapte periodene, hvor tidsmarkørene er tydelige uten å være påtrengende, bindes elegant sammen av tidløsheten i de lyse svenske sommernettene, de store skogene og de brusende strykene», mener anmelderen i den svenske avisen.
Og handlingen fra Ekmans bestselgende roman ved samme navnet som serien, er basert på en kriminalsak fra virkeligheten.
Teltdrapene ved Appojaure
12. juli 1984 ankom det nederlandske ekteparet Janny og Marinus Stegehuis til innsjøen Appojaure i Norrbotten. Stedet der de valgte å slå leir for natten ligger rundt sju kilometer fra den vesle byen Gällivare. Drømmereisen Janny og Marinus var på i den svenske naturen skulle snart bli et mareritt.
«Vi har besøkt Stora sjöfallets nasjonalpark på dagtid. Vi har slått opp teltet for natten», skriver Janny ifølge Aftonbladet i dagboken sin denne dagen.
Ekteparet laget middag, drakk et par øl og krøp deretter ned i soveposene for å hvile og gjøre seg klar til nye naturopplevelser neste dag. Der stoppet drømmen brutalt. Neste dag kom aldri for Janny og Marinus.
Da en familie fra Gøteborg kom kjørende forbi den øde plassen dagen etter, la de merke til en bil med utenlandsk skilt og et opprevet telt. Familien stoppet for å se nærmere etter. Idet de nærmet seg teltet, ble det klart for dem at de var på et åsted.
Janny og Marinus ble myrdet. Hver av dem med rundt 20 knivstikk. Drapsvåpenet, en stor jaktkniv, ble senere funnet like i nærheten.
Politiet har hatt flere personer i kikkerten i saken, deriblant en nordmann, men gjerningspersonen har aldri blitt funnet og dømt.
Thomas Quick ble dømt for drapene
Ti år etter drapene, i 1994, fortalte Thomas Quick, også er kjent som Sture Bergwall, at han var skyldig i forbrytelsen. Gällivare tingrett dømte han for drapene i 1996, til tross for at det ikke forelå tekniske bevis.
I likhet med flere andre drap Quick/ Bergwall har hevdet han er skyld i, blant annet i den norske Therese-saken, så ga han også under en rekonstruksjon av teltdrapene mange opplysninger som rett og slett ikke stemte. Quick/Bergwall trakk senere tilståelsen, og ble frifunnet i mai 2013.
Forbrytelsen forblir dermed uoppklart. I 2009 ble dobbeltdrapet på det nederlandske ekteparet foreldet. I svensk rett betyr det at gjerningspersonen(e) ikke lenger kan dømmes.
Kriminalsjefen tror gjerningspersonen må ha møtt ofrene
I 1984 var Tommy Lindström sjef for det som tilsvarer svensk Kripos. Han ble sendt opp til Norrbotten for å bistå det lokale politiet i etterforskningsarbeidet.
Han har i ettertid kommentert at dette er en av sakene han husker aller best. I et intervju med Aftonbladet i 2016 sa Lindström at han trodde ekteparet på en eller annen måte hadde møtt morderen før forbrytelsen fant sted, og at drapshandlingen må ha blitt begått av en sterk person.
Her ser du SVTs spesialepisode der de oppsummerer den uoppklarte saken: