Prinsesse Astrid er tilbake i arbeid etter sykdom – men det er ikke bare comebacket som får folk til å reagere.
Mandag dukket Prinsesse Astrid opp på 50-årsjubileet til Dysleksi Norge i Oslo rådhus. Det var hennes første offisielle oppdrag etter at hun nylig har vært innlagt på sykehus med lungebetennelse.
Men det var én detalj i bildene fra arrangementet som virkelig fikk oppmerksomhet.
Tok med seg en helt spesiell følgesvenn
For da prinsessen ankom jubileet, hadde hun nemlig med seg omsorgshunden Wilma – og den firbeinte gjesten stjal raskt showet.
Bildene viser prinsessen med hunden trygt på fanget, og reaksjonene lot ikke vente på seg.
Dette er ikke første gang Wilma er med på jobb, men likevel vekker det varme følelser hver gang.
– Wilma betyr alt for meg, har prinsesse Astrid tidligere sagt.
Første oppdrag etter sykdom
Arrangementet markerte en viktig milepæl for prinsessen, som den siste tiden har måttet prioritere helsen.
Hun måtte blant annet stå over det belgiske kongeparets statsbesøk tidligere i år, etter behov for hvile og restitusjon.
Derfor var det mange som la merke til at hun nå var tilbake – og ikke minst i godt selskap.
Også Kronprins Haakon var til stede under markeringen i Oslo rådhus.
Viktig budskap på jubileet
Under jubileet ble det også satt fokus på utfordringer knyttet til lese- og skrivevansker.
Generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge holdt en tale hvor hun understreket at mange fortsatt ikke får hjelpen de trenger.
– Dysleksi, et ord som både er vanskelig å si og skrive. Et ord som betyr mer nå enn det gjorde for 50 år siden.
Hun pekte samtidig på at det fortsatt er barn og unge som ikke blir oppdaget tidlig nok.
En gjenganger – og en publikumsfavoritt
Wilma har tidligere vært med prinsessen på flere offisielle oppdrag, blant annet julekonsert i Slottskapellet og arrangementer på Slottet.
Hver gang skaper det smil – og denne gangen var intet unntak.
Kombinasjonen av et etterlengtet comeback og en firbeint følgesvenn gjorde at bildene fra Oslo rådhus raskt fikk oppmerksomhet.
Og kanskje er det nettopp dette som gjør prinsesse Astrid så folkekjær – hun møter opp, men aldri helt alene.
