Det startet som noe mange foreldre har opplevd.
En usynlig venn.
To år gamle Gaia lekte, lo – og snakket om Ayoe. Hun lekte med henne i stuen, hun var med i bilen, og hver gang familien kjørte gjennom Frederiksberg i København, lyste Gaia opp og spurte om de kunne besøke «Frederiksberg-venninnen».
Foreldrene Selina og Rasmus Mandal Larsen tenkte først at dette var helt normalt. Mange barn har fantasivenner.
Men så tok historien en retning ingen av dem var forberedt på.
Ledet pappa til et gravsted
En dag tok Rasmus med Gaia til Frederiksberg og lot henne vise vei.
De stoppet ved minnesmerket for bombingen av den franske skole i 1945. Der fortalte Gaia at Ayoe «kom opp i himmelen».
Så gikk de videre inn på kirkegården i nærheten.
Og der – blant gravsteinene – fant de navnet Ayoe.
Jenta som lå begravet der, døde som niåring under bombingen i 1945.
For Rasmus ble øyeblikket overveldende.
– Det var veldig overveldende å stå der med en liten jente. Alt hadde bare vært lek og moro, men nå var det plutselig virkelig, fortalte han i «Go’ morgen Danmark».
Familien har senere laget dokumentaren «Gaias usynlige ven», der de forsøker å forstå hva som egentlig skjedde.
– Det er jo virkelig for Gaia
Foreldrene beskriver seg selv som spirituelt åpne, men understreker at de hele tiden har vært forsiktige med å ikke legge ord i munnen på datteren.
De stilte åpne spørsmål. De bekreftet eller avkreftet ikke.
Barnepsykolog og forsker Dorte Viftrup Toudal er en av ekspertene som medvirker i dokumentaren. Hun mener det viktigste ikke er om historien kan forklares – men hvordan barnet opplever den.
– Det er jo virkelig for Gaia, og å være med i det som er betydningsfullt for ens barn, er helt sentralt, forklarer hun.
Hun har forsket på barns spiritualitet og understreker at foreldre verken bør bagatellisere eller overdramatisere slike opplevelser.
Flere kjenner seg igjen
Gaia er i dag fem år og snakker mindre om Ayoe enn før. Foreldrene lar henne selv styre når – og om – temaet tas opp.
Etter at dokumentaren ble vist på TV 2, har familien fått en strøm av meldinger fra andre som forteller om lignende opplevelser i barndommen.
– Vi har fått veldig mange positive kommentarer, og det er også mange som skriver at de har hatt lignende opplevelser, hvor mange av dem ikke har blitt tatt alvorlig, fortalte Rasmus Mandal Larsen.
Historien om Gaia har dermed åpnet en større samtale: Hva gjør man når barn snakker om noen som ikke er der? Er det fantasi, bearbeiding – eller noe vi ennå ikke forstår?
Ekspertene er tydelige på én ting: Det viktigste er trygghet, nysgjerrighet og balanse.