Tolletaten slår alarm om en markant økning i beslag av ulovlige peptider som bestilles fra utlandet. Stoffene markedsføres ofte som raske snarveier til brunere hud, lavere vekt eller mer muskler – men Tolletaten advarer nå kraftig mot trenden.
Bare så langt i 2026 har Tolletaten gjort over 800 beslag. Til sammenligning ble det gjort rundt 1040 beslag i hele 2025 og 620 beslag i 2024.
Det er særlig peptider brukt som dopingmidler, slankemidler og såkalt «barbiedop» som peker seg ut.
Lokkes med raske resultater
På sosiale medier kan slike produkter fremstå som fristende. De pakkes gjerne inn i lovnader om skjønnhet, kropp, helse og raske resultater. For noen handler det om å bli brunere. For andre om å gå ned i vekt eller bygge muskler.
Men bak glansbildene ligger en langt mer alvorlig virkelighet.
Fungerende områdeleder Hans Wilhelmsen i Tolletaten kommer med en tydelig advarsel:
– Alle legemidler bestilt fra utlandet på nett av privatpersoner, er ulovlig å innføre og innebærer stor risiko. Du vet ikke hva du får, om varen er trygg, eller under hvilke forhold varen er produsert, advarer fungerende områdeleder Hans Wilhelmsen.
Tolletaten understreker at dette ikke er ufarlige nettkjøp. Når man bestiller slike produkter fra utlandet, har man ingen garanti for hva innholdet faktisk er.
Kan inneholde noe helt annet
Ifølge Tolletaten kan produktene være sterkere enn de skal være, eller inneholde andre stoffer enn det som står på pakken. Det gjør risikoen ekstra stor.
Dette er en type trend som treffer midt i en tid der mange unge utsettes for et massivt utseendepress. Sosiale medier flommer over av bilder, tips og produkter som lover raske endringer.
Sosialnytt har tidligere skrevet om hvordan Vendela Kirsebom advarer mot kroppspress og botox i ung alder.
Vi har også omtalt historien om Alicia Amira, som har brukt over én million kroner på å forandre utseendet sitt.
Fellesnevneren er en utvikling der utseende, kropp og raske løsninger får stadig større plass.
Kina peker seg ut
Tolletaten opplyser at det meste ser ut til å være bestilt av privatpersoner på nett. Særlig Kina utpeker seg som avsenderland.
Beslagene varierer fra små mengder som kan tyde på personlig bruk, til større kvanta som kan indikere videresalg.
– Vi ser alt fra små mengder som kan tyde på personlig bruk, til større kvanta som kan indikere videresalg. Av mottakerne finner vi både kvinner og menn i ulike aldersgrupper, sier Wilhelmsen.
Noen ganger forsøker avsenderen å skjule innholdet, for eksempel ved å sende hetteglass uten merking. Andre ganger sendes varene i original forpakning uten forsøk på å skjule hva de inneholder.
Kan ende med anmeldelse
Reglene er tydelige: Privatpersoner har ikke lov til å bestille legemidler fra utlandet på nett og få dem sendt til Norge.
Direktoratet for medisinske produkter opplyser at både reseptfrie og reseptpliktige legemidler kan bli stoppet i sendinger fra utlandet. Helsenorge skriver også at det ikke er tillatt å få legemidler sendt i posten fra utlandet, verken som gave eller ved netthandel.
Dersom Tolletaten avdekker slike varer, blir de tilbakeholdt.
– Mange av sakene ender med destruksjon. I mer alvorlige tilfeller kan det også føre til anmeldelse, blant annet ved beslag av dopingmidler, forklarer han.
Ikke verdt risikoen
Det er lett å forstå hvorfor mange lar seg friste av produkter som lover raske resultater. Men Tolletatens advarsel er klar: Her kan prisen bli langt høyere enn det som står i nettbutikken.
Du risikerer ikke bare at varen blir stoppet og destruert. Du risikerer også å sette helsen din på spill.
For når innholdet er usikkert, produksjonen ukjent og bruken ulovlig, er det ikke lenger snakk om et uskyldig skjønnhetsprodukt.
