Anne C. Olsen 
På toppen av bølgen i siste halvdel av februar eller første halvdel av mars kan det, avhengig av tiltaksnivå, bli 25 til 300 nye innleggelser og mellom 40 000 og 125 000 nye smittede per dag.
Dette skriver Folkehelseinstituttet (FHI) i en oppdatert risikovurdering onsdag.
– Vi anslår basert på scenarier fra modellering, at vinterbølgen vil kunne smitte tre-fire millioner mennesker, hvorav tolv-tretten tusen må på sykehus. Jo lenger tiltak beholdes, jo lenger varer epidemien, sier direktør i FHI, Camilla Stoltenberg.
Nytten av tiltak er å redusere bølgetoppen, men bare i liten grad å redusere antall smittede til sammen.
På toppen av bølgen i siste halvdel av februar eller første halvdel av mars kan det, avhengig av tiltaksnivå, bli 25 til 300 nye innleggelser og mellom 40.000 og 125.000 nye smittede per dag.
Det kan bli 300 til 1000 samtidig inneliggende og under 175 samtidige pasienter på respirator.
– Helsetjenesten og andre viktige funksjoner i samfunnet må ha planer for å håndtere flere pasienter og større sykefravær, sier Camilla Stoltenberg.
For barn er SARS-CoV-2-infeksjon svært lite farlig.
Mulighet for liten influensaepidemi
Det er uvanlig at vi langt ute i januar ennå ikke har sett starten av influensaepidemien, påpeker FHI.
Epidemien kan fortsatt komme, men det er økende mulighet for at influensaepidemien blir liten også denne vinteren, men den kan likevel gi alvorlig sykdom hos noen.
Ustabil internasjonal situasjon
Den internasjonale situasjonen er ustabil, og pandemien er i ulike faser i ulike deler av verden. Vaksinasjonsdekningen er fremdeles lav i mange land, noe som gjør framvekst av nye varianter sannsynlig.
– Den globale situasjonen krever også handling for å sikre nasjonal beredskap og kontroll framover, sier Camilla Stoltenberg.
Mer kompleks håndtering enn tidligere
Problemet med epidemien nå er ifølge FHI i hovedsak den akutte sykdomsbyrden og belastningen på sykehus og helsetjenesten i kommunene samt andre viktige og kritiske tjenester i samfunnet som følge av personellfravær.
Håndteringen av epidemien er nå mer kompleks enn tidligere, sier de i rapporten.
Spredningsevnen til omikronvarianten er så stor at en betydelig bremsing av epidemien vil kreve svært sterke tiltak over tid.
Grunnlag for å endre håndteringen
FHI peker på flere forhold som gir grunnlag for å endre håndteringen:
- Spredningsevnen til omikron er så stor at en betydelig bremsing vil kreve svært sterke tiltak over tid.
- Tiltaksbyrden er fortsatt betydelig. Tiltakene koster mye, innskrenker friheten og er på noen måter og for noen grupper sannsynligvis verre enn epidemien ville vært.
- Sterk bremsing av epidemien forskyver problemet ut i tid; det er i lengden vanskelig å unngå å bli smittet.
- Vaksinasjonsprogrammet er så å si fullført, og vaksinasjon er tilgjengelig for alle voksne.
- Mange har nå ganske fersk oppfriskningsdose og meget god beskyttelse mot alvorlig sykdom. For dem er det bedre å bli smittet nå enn senere.
- Risikoen for alvorlig sykdom og død som følge av epidemien er mindre nå, særlig for vaksinerte, fordi omikronvarianten har mindre evne til å gi alvorlig sykdom.
- Sykehusene er forberedt på å behandle et høyere antall nye pasienter med covid-19. Sykdomsforløpet blant de som legges inn er mildere (kortere liggetid, lavere andel på intensiv).
Nedtrapping av tiltak
– De fleste tiltakene mot epidemien kan nå trappes gradvis ned over kort tid uten at det i et lengre perspektiv gir betydelig økt sykdomsbyrde. Vi sier dette nå selv om vi står foran en betydelig bølge, fordi vi må erkjenne at det neppe er noen vei utenom. Vi kan ikke bare skyve epidemien foran oss, for tiltakene har også store ulemper, sier direktør Camilla Stoltenberg i FHI.
– Tiltakene med størst tiltaksbyrde for barn og unge bør fjernes først, legger hun til.
Hun understreker at epidemien fortsatt må overvåkes i Norge og ellers i verden nøye slik at en uheldig utvikling eller nye varianter kan oppdages tidlig og eventuelt legge grunnlag for å justere tiltakene dersom det skulle bli nødvendig.