Skuespilleren ble 95 år gammel.
Det er familien som bekrefter dødsfallet overfor NTB.
Han sovet stille inn fredag ettermiddag.
Toralv Maurstad har underholdt flere generasjoner nordmenn fra skjerm og scene. Etter et hjerneslag i mai 2021 ble skuespillerlegenden kraftig redusert og bodde de siste årene av sitt liv på Fagertun sykehjem på Hadeland.
Nylig fikk han en gledelig overraskelse. Generalsekretær Knut Christian Høvik i Senior Norge plutselig dukket opp på sykehjemmet sammen med ukebladet Se & Hør og overrasket en rørt Toralv Maurstad: Den folkekjære skuespilleren ble Årets Hederssenior for 2021.
– Du har gjort en enorm innsats i samfunnet og bidratt til å gi både eldre og yngre gode opplevelser innen kultur- og teatersektoren. Ditt virket har også bidratt til å bygge verdifulle broer mellom generasjoner, sa Høvik ifølge Se & Hør da han overrakte prisen til Toralv Maurstad.
Toralv Maurstad har hatt to hjerneslag. Det første fikk han i april 2016, mens det andre slaget som gjorde det umulig for skuespilleren å bli boende hjemme fant altså sted i 2021.
Nå strømmer det ut innlegg på sosiale medier hvor Toralv Maurstad minnes og hedres.
En legende har forlatt oss
Toralv Maurstad har satt dype spor etter seg og har blant annet ledet både Oslo Nye Teater og Nationaltheatret.
Mange husker nok godt Maurstad fra rollen som Georg Anker-Hansen«Hotel Cæsar» på TV2. Han hadde også stemmen til Ludvig i «Flåklypa Grand Prix» fra 1975.
– En legende har forlatt oss og norsk kulturliv har blitt fattigere. Hans scenenærvær og magnetiske utstråling har vært enestående i norsk skuespill i mange tiår. Toralv Maurstad underholdte og trollbandt generasjoner av nordmenn og det er trist at han har gått ut av tiden, sier kulturminister Anette Trettebergstuen til VG.
På Facebook minnes Maurstad slik av Nationaltheatret:
«Det er med stor sorg vi har mottatt meldingen om Toralv Maurstads bortgang. En bauta, en teaterlegende og en nasjonalskatt. I en mannsalder har Toralv Maurstad dominert norsk scenekunst som skuespiller, regissør og teatersjef.
På Nationaltheatret husker vi, blant mye annet, Toralv fra tittelrollen i «Peer Gynt» i 1955 og i 1985, en rolle som har blitt hans store varemerke. Han spilte den rampete Puck i «En midtsommernattsdrøm» i 1958 – «og aldri har jeg vært så lykkelig på scenen som da jeg fikk spille denne rollen», uttalte han senere. Av andre høydepunkter på Nationaltheatret er tolkningen av den alkoholiserte faren i Lars Noréns «Natten er dagens mor» (1984), tittelrollen i «Påklederen» (1993), som han alternerte i, sammen med sin kjære venn og kollega Espen Skjønberg.
Videre må vi nevne rollen som dramatikeren Bernhard Shaw i «Kjære løgnhals» (1995), der han spilte mot favorittmakker Wenche Foss – og så Vladimir i «Vente på Godot» (1995), den nærmest legendariske oppsetningen han gjorde sammen med Espen Skjønberg.
Helt til han var godt opp i 90-årene fortsatte den vitale skuespilleren å gjøre krevende roller på scenen. «Det er publikum som gir meg gleden og det løftet jeg trenger for å holde meg levende», uttalte Toralv Maurstad. Venner beskriver ham som en intuitiv og levende sjel – leken, sta og fandenivoldsk.
Nå har applausen omsider stilnet og teppet gått ned, etter et langt og imponerende sceneliv.
Takk for alt du ga. Takk for teatret, mester Maurstad.»