Etter dokumentaren om «Bamsegutt» har det stormet rundt de journalistiske metodene som er gjort i serien. Mens mange er begeistret for de følelsesladde programmene til Strømøy, har han også fått betydelig kritikk for det journalistiske arbeidet. Nå forteller Strømøy hvordan tiden etter programmet har vært.
Etter all stormen rundt programmet skrev Strømøy et innlegg på Instagram hvor han fortalte om jobben som programleder, og sier det på mange måter er en underlig jobb.
«Du får all ros når ting går bra, men du får også all kjeft om noe går galt. Selv om jeg bare er en liten brikke i maskineriet. Jeg har smakt på begge deler. I det siste har pressen og andre sloss om å fortelle hvilken elendig fyr og journalist jeg er», skrev Strømøy innledningsvis.
Samtidig er det også mange som har uttrykt at de setter pris på arbeidet til Strømøy, og han har en stor fanskare blant menig mann i sosiale medier. Det har også Strømøy fått med seg – og tatt til seg.
«Men på motsatt side har jeg mottatt en flodbølge av støtte og oppmuntring fra folket som er helt utrolig. Jeg har aldri opplevd maken. Og jeg er dere alle utrolig takknemlige. Dette forteller meg at de fleste i Norge er gode folk med hode og hjerte på riktig sted. Og at de som skriver og deler livsfarlig gørr på nettet, er et lite fåtall», skrev han.
Det har vært beintøft
Nå forteller han Se og Hør om hvor vanskelig tiden har vært etter dokumentaren.
– Det har vært beintøft. Trykket var så voldsomt at jeg føler meg krigsskadet. Jeg ble redd for å lese mailer og svare på telefonen. Jeg ble også engstelig for å gå ut, men jeg måtte jo gjøre det. Det er som en stor klo som har satt seg fast i kroppen, forteller 63-åringen.
Nå ber han folk innstendig om å slutte med det han omtaler som mobbing av Jan Egil Granfoss.
– Det er fælt hvordan de mobber kameraten min. Han har sonet ferdig for lenge siden, og saken bør legges død. Han har blitt dundret på hele livet, og det fortsetter nå også. Skal han aldri få fred? Det er trist, sier Strømøy til Se og Hør.
Strømøy er også klinkende klar på at han ikke angrer noe.
– Jeg angrer ikke ett sekund på at jeg laget serien. Jeg har i alle fall hjulpet en familie ut av elendigheten. Og det er viktig å fortelle de svakestes historier. Jeg skulle virkelig ønske at pressen som kastet seg over NRK og meg, brukte like store ressurser på det serien egentlig handlet om, men det selger kanskje ikke like godt, sier han.