Etter 40 år i NRK ble det brått slutt for Tore Strømøy (65). Nå forteller den folkekjære programlederen at tiden etterpå kostet ham både helsen og gleden – og at han mener NRK-ledelsen må ta ansvar.
Denne uken gir Strømøy ut selvbiografien «På sporet av et liv», der han ikke bare ser tilbake på et langt liv i TV-ruta, men også retter hard skyts mot sin tidligere arbeidsgiver.
– Jeg trodde jeg tålte alt, at jeg var en sånn som aldri kunne få angst eller depresjon, sier han til VG.
– Men det føltes som om jeg var skutt i filler. Jeg ble sjuk. Når jeg våknet om morgenen begynte jeg å skjelve, og det kjentes som en klo som strammet rundt brystet.
Følte seg presset til å signere
Etter suksess-serier som «Tore på sporet» og «Ingen elsker Bamsegutt» var det mange som reagerte da NRK i fjor kunngjorde at samarbeidet med Strømøy var over. Selv hevder han at avslutningen ikke skjedde frivillig.
– Jeg fikk beskjed om at hvis jeg ikke skrev under på sluttavtalen, ville de gå ut offentlig og si at jeg hadde fått sparken, forteller han.
Han sier han nesten ikke husker at han signerte papirene.

Diagnosen: PTSD
Strømøy forteller at høsten i fjor ble hans mørkeste. Etter alt oppstyret rundt dokumentaren «Ingen elsker Bamsegutt» og de interne granskingene som fulgte, sa kroppen stopp.
– Legen min diagnostiserte meg med PTSD – posttraumatisk stresslidelse, sier han.
– Hadde NRK gjort dette på en ordentlig måte, hadde jeg kanskje berget – og ikke fått denne voldsomme runden. Jeg ble syk på jobben.
Ifølge VG har legen sendt brev til NRK-ledelsen for å forklare hvor alvorlig situasjonen var, men Strømøy sier han aldri fikk svar.
Føler seg sviktet
Strømøy sier han har bedt flere ganger om en forklaring fra kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen.
– Jeg skulle ønske hun tok ansvaret, i stedet for å kaste folk under bussen. Jeg vet fortsatt ikke hvorfor jeg måtte gå på dagen, sier han.
NRK-sjefen ønsker ikke å kommentere saken, men takker Strømøy «for den mangeårige innsatsen».
Den usynlige sykdommen
I boken beskriver Strømøy hvordan kroppen til slutt ikke orket mer.
– Jeg ble rammet av den usynlige sykdommen, skriver han.
Han forteller om måneder preget av skjelving, angst og følelsen av å være «parkert av legen».
– Jeg hadde det så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, sier han.
Men å skrive boken ble en slags terapi.
– Jeg har skrevet meg ut av elendigheten. Nå prøver jeg å se fremover, sier han og smiler forsiktig.
Etter et år på sidelinjen har Strømøy friskmeldt seg, men han tror aldri han blir helt den samme igjen.
– Får du et sår på kroppen, kan du smøre på en krem. Men dette – det som sitter på innsiden – er vanskelig å få tak i.
Selv om han ikke lenger jobber i NRK, håper han at han en dag får sjansen igjen.
– Jeg har jo elsket NRK. Men jeg må innrømme at jeg blir shabby bare jeg kjører forbi Tyholt.
– Så får vi se da, om noen fortsatt har bruk for en 65-årig programleder, ler han.