Anne C. Olsen 
Mens mange er begeistret for de følelsesladde programmene til Tore Strømøy, har han også fått betydelig kritikk for det journalistiske arbeidet. Etter dokumentaren om «Bamsegutt» har det stormet rundt de journalistiske metodene som er gjort i serien. Samtidig er det også mange som har uttrykt at de setter pris på arbeidet til Strømøy, og han har en stor fanskare blant menig mann i sosiale medier.
Strømøy har gjort mange ting. En gang i uka er han i P1 + og han har ledet Sommeråpent i en årrekke. Men det er nok helst «Tore på sporet» folk forbinder han med. Det synes han er helt greit.
– Ja, jeg blir «Tore på sporet» resten av livet, men det kunne vært verre ting å bli husket for! Fremdeles er det mange som tar kontakt, ja, det skjer så å si daglig. Da vi startet serien midt på 90-tallet, var det flere som spurte «Kan vi gjøre noe slikt, da?». Det var jo ikke gjort noe lignende på norsk TV før, men det viste seg jo at vi traff en nerve. Folk kjenner seg igjen. Det handler om vanlige folk… og det er ingen som blir stemt ut, sier Tore Strømøy i et intervju med papirutgaven av magasinet Vi over 60 som er datert 1. desember.
Tv-profilen synes det er helt uproblematisk at han blir gjenkjent over alt.
– Jeg husker nesten ikke noe annet, så for meg er det helt i orden. Det er verre for dem rundt meg, men stort sett går det bra, sier han.
Underholdningsprogrammet gikk på NRK-TV fra 1996 og hadde som formål å gjenforene personer som hadde mistet kontakten. Ifølge Wikipedia har det per nå blitt laget ti sesonger av programmet.
Programkonseptet gikk ut på at seere tok kontakt for å få hjelp til å spore opp personer, oftest slektninger, som de ønsket å finne igjen. Deretter ble det arrangert gjenforeninger gjennom reisereportasjer og innslag i studio.