Eivind Skår Ertesvåg 
I hjertet av den norske kulturarven ligger en rekke tradisjoner som binder oss nært til naturen. En av disse er kunsten å lage og spille på seljefløyter, en praksis som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Denne tradisjonen vitner om en tid da mennesker levde i dypere harmoni med naturen rundt seg, og hvor enkelhet ofte var nøkkelen til skjønnhet og underholdning.
Seljefløyten, også kjent som seljepipe eller løvfløyte, er et musikkinstrument laget av grenen fra en selje, et tre som er rikelig tilgjengelig i det norske landskapet. Våren, spesielt i april og mai når sevjen stiger i trærne, er den beste tiden for å lage fløyter. Dette er fordi barken da lettere løsner fra veden, noe som er essensielt i seljefløyteproduksjonen
Fremgangsmåten
Å lage en seljefløyte var noe mange lærte som barn, ofte overført fra generasjon til generasjon. Prosessen begynner med å finne en rett og glatt gren på seljetreet. Grenen må være av en viss tykkelse og lengde for å kunne produsere den ønskede tonen. Når et passende emne er funnet, kappes det til riktig lengde.
Det neste steget innebærer det mest særegne ved seljefløyteproduksjon: å skille barken fra veden. Etter et nøye snitt rundt begge endene av grenen og et langs snitt mellom disse, brukte man varme, enten ved å rulle den forsiktig mellom hendene eller varme den over et bål, for å løsne barken. Så ble barken forsiktig trukket av i ett stykke, etterlatt en sylinder av tre.
Kjerneveden ble deretter formet og tilpasset for å skape en fløyte med et munnstykke og en fløyteåpning. Barken ble skjøvet på plass igjen, og med litt finjustering var fløyten klar til å spille på.
Kulturell betydning
Seljefløyter var mer enn bare leketøy; de var et middel for musikalsk uttrykk og lek i en tid da kommersielle leker og instrumenter var sjeldne eller ikke-eksisterende. Fløytene ble ofte brukt i vårfeiringer, som et symbol på naturens gjenoppvåkning og som en del av folkemusikken.
Bevarelsen av tradisjonen
Selv om seljefløyten kanskje ikke er like utbredt i dag som den en gang var, lever tradisjonen videre gjennom kulturelle arrangementer, håndverksfestivaler og i musikkundervisning. Å lage og spille på seljefløyter lærer oss verdien av å bruke det naturen tilbyr, og minner oss på våre røtter i en tid der digital underholdning dominerer.
Denne enkle, men vakre tradisjonen med å lage seljefløyter understreker den norske kulturens tilknytning til naturen og dens sykluser. Det er en kunstform som feirer både håndverk og musikk, og inviterer oss til å utforske den kreative bruken av naturlige ressurser. Seljefløyten representerer ikke bare lyden av norsk natur, men også lyden av en rik og vedvarende kulturarv.