Regjeringen planlegger å øke bøtesatsene for trafikkovertredelser i 2025, men møter motstand fra Politidirektoratet (POD) og Utrykningspolitiet (UP).
Begge instanser mener at dagens bøtenivå allerede er tilstrekkelig høyt for å ha en avskrekkende effekt, og at ytterligere økninger ikke nødvendigvis vil forbedre trafikksikkerheten.
I februar 2023 ble bøtesatsene for brudd på veitrafikkloven økt med 30 prosent. For eksempel steg boten for ulovlig mobilbruk under kjøring til 9.700 kroner. I fjor økte satsene med rundt 5 prosent.
Nå foreslår regjeringen en ytterligere økning.
Nedenfor er en oversikt over de foreslåtte bøtesatsene for utvalgte overtredelser, sammenlignet med satsene fra 2024:
Overtredelse | Foreslått bøtesats 2025 | Bøtesats 2022 |
---|---|---|
Bruk av mobiltelefon under kjøring | 10 450 kr | 7450 kr |
Kjøring på rødt lys | 10 450 kr | 7450 kr |
For kort avstand til forankjørende kjøretøy | 10 450 kr | 7450 kr |
Kjøring i sperreområde | 6 350 kr | 4550 kr |
Kjøring i strid med trafikkskilt | 8 400 kr | 6000 kr |
Ulovlig forbikjøring | 10 450 kr | 7450 kr |
6–10 km/t over fartsgrensen (≤60 km/t) | 3 250 kr | 2300 kr |
16–20 km/t over fartsgrensen (≤60 km/t) | 8 400 kr | 6000 kr |
Politidirektoratet uttrykker skepsis til denne tilnærmingen. De viser til forskning som indikerer at økte bøtesatser har minimal effekt på reduksjon av antall drepte eller hardt skadde i trafikken. I en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) fremgår det at en 50 prosent økning i bøtesatsene gir en beregnet nedgang på kun tre drepte eller hardt skadde. Til sammenligning vil en tredobling av politikontroller kunne redusere antallet med 113.
– Vi mener at satsene er på et tilstrekkelig høyt nivå for å ha en avskrekkende effekt. Vi tror det er viktigere å øke risikoen for å bli oppdaget enn å øke satsene ytterligere, sier UP-sjef Knut Smedsrud til NRK.