Anne C. Olsen 
Sanksjonene mot Russland er en nødvendig reaksjon på den brutale krigføringen, sier Regjeringen som slutter seg til EUs nye sanksjonspakke mot Russland.
– Ett år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, må vi opprettholde presset på den russiske regjeringen og dens støttespillere. Vi støtter og er solidariske med ukrainernes frihetskamp. Vi står også sammen med Europa og har sluttet opp om EUs sanksjonspakker, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding fra Regjeringen.
Sanksjonene skal redusere Russlands evne til å finansiere krigen.
De historisk omfattende sanksjonene er en nødvendig reaksjon på Russlands brutale krigføring og den ulovlige annekteringen av regioner i Ukraina.
Sanksjonene skal redusere Russlands evne til å finansiere den folkerettsstridige krigen i Ukraina. Det har blitt stadig sterkere restriksjoner på handel med varer og tjenester som er viktige for Russland og landets økonomi.
Gjennom listeføring og frys av midler rammer sanksjonene den politiske, militære og økonomiske eliten som står bak krigføringen. Per i dag er 1386 personer og 174 selskaper listeført.
– Sanksjonene blir stadig mer omfattende og er en sterk og tydelig europeisk reaksjon på Russlands brutale angrepskrig i Ukraina. Mulighetene for å drive handel med Russland er nå svært begrenset og innebærer høy risiko, understreker utenriksministeren.
Flere andre land, som USA, Storbritannia, Japan, Canada og Australia, har innført lignende sanksjoner mot Russland.
Relatert: NORGE ØKER STØTTEN TIL SIVILE I UKRAINA
Importforbud
Norge har sammen med EU og G7-land innført importforbud og pristak på råolje og petroleumsprodukter fra Russland i sanksjonsregelverket.
Dette innebærer at aktører som handler olje til en pris under pristaket, fortsatt kan benytte tjenester knyttet til oljehandel, som for eksempel sjøforsikring. Pristaket vil bidra til å redusere Russlands inntekter. Samtidig kan russisk olje fortsatt nå fram til land utenfor Europa.
– Russland skal ikke få nyte godt av høye energipriser for å betale for en krig de selv har startet. Pristaket og importforbudet vil forhindre viktige inntekter som den russiske staten trenger til å finansiere krigen, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Relatert: ZELENSKYJ PLANLEGGER MØTE MED KINA
Hvordan påvirker sanksjonene Russland?
Økonomiske indikatorer viser at sanksjonene påvirker den russiske økonomien. I januar alene hadde Russland et budsjettunderskudd på 25 milliarder dollar, hvilket oppgis å være 14 ganger høyere enn januar i fjor. Dette skyldes økte utgifter til militæret, men også at Russlands inntekter fra olje og gass har falt med 46 prosent, og statsinntektene har falt med 35 prosent.
Før krigen ventet Verdensbanken en vekst i den russiske økonomien i 2022 på to-tre prosent. Det endte derimot med et tilbakeslag der økonomien i Russland krympet mellom 2,2 og 3,9 prosent.
Russisk økonomi stagnerer, og det vil trolig ta mange år før økonomien kommer tilbake til nivåene før krigen.
Relatert: Fredag er det ett år siden krigen startet
Viktige innsatsvarer til russisk krigsindustri og varer som genererer store inntekter til den russiske statskassen er underlagt sanksjoner.
Fordi prisøkninger på mat, jordbruksprodukter, helseartikler og farmasøytiske varer vil ramme fattige land, er disse varetypene i all hovedsak ikke omfattet av sanksjonene.
Som en indirekte konsekvens av sanksjonene, har også mange vestlige selskaper lagt ned eller solgt seg ut av det russiske markedet.
Vestlige varer, butikk-kjeder og restauranter som tidligere var en viktig del av utvalget i Russland, er ikke lenger til stede i landet.
Relatert: Frykter krig mellom de tre stormaktene
Norges samhandel med Russland ned 80 prosent
Norges samhandel med Russland er begrenset og er tradisjonelt råvarebasert. På grunn av sanksjonene og russiske motreaksjoner som ble innført etter Russland invasjon av Krym i 2014, var varehandelen med Russland begrenset før februar 2022.
Handelen mellom Norge og Russland faller kraftig. I januar 2023 falt samhandelen med 80 prosent sammenlignet med januar 2022.
Norske bedrifter er nå er svært forsiktige med å handle med Russland. I tillegg har flere norske selskaper trukket seg ut av det russiske markedet.
Sanksjonene gjør det vanskelig å transportere varer til og fra Russland. De gjør det også utfordrende å gjennomføre finansielle transaksjoner. Flere norske selskaper har valgt å fase ut handel med russiske motparter, det vil ventelig føre til en ytterligere reduksjon i samhandelen med Russland.