Anne C. Olsen 
Han tilbragte de første 1000 dagene av livet sitt på sykehus – nå har han kommet hjem.
De første tre årene av livet sitt hadde ikke Francesco Bruni sett noe annet enn sykehuset. Livet hans var prisgitt en respirator som pustet for han, og sonder som ga han mat. Nylig kom han hjem til familien.
– Vi er veldig glade, nervøse, anspente, redde, overveldet, og overlykkelige. Det er en smeltedigel av følelser, sier Francescos far, Emanuele Bruno, til CBS News.
Den lille gutten hans, Francesco, har en livstruende genetisk tilstand som påvirker bein og muskler. Han ble diagnostisert med en sjelden form for skjelettdysplasi. Rent spesifikt påvirker det ribbeina – og det gjør det vanskelig for lungene hans å vokse ordentlig.
Da Francesco ble født fikk foreldrene beskjed om at gutten bare kom til å leve i rundt tredve minutter. Nå er han straks tre. Og etter å ha levd alle sine tre første leveår innenfor sykehusveggene, så er gutten endelig klar til å bli med foreldrene sine hjem.
Det er ikke bare foreldrene som opplever det store øyeblikket som følelsesladd. Også de ansatte ved sykehuset som har fulgt den lille guttens kamp er sterkt berørt.
Foreldrene har fått opplæring til å håndtere de mange utfordringene de kan komme til å møte i hverdagen. Helt hvordan dagene blir er ikke sikkert, men Francescos far vet råd:
– Vi skal gjøre som vi har gjort hittil, ta en dag om gangen, sier han.
Fox News melder at det er seks eldre søsken som har ventet spent på å endelig få lillebroren sin hjem. Og foreldrene kan bekrefte at ventetiden etter den glade beskjeden om at Francesco kan komme hjem har vært lang, også for de:
– De siste par ukene har hver time føltes som år, sier faren og legger til at dette er en begivenhet de alle har sett frem til.
Mamma Priscilla Bruno forteller Good Morning America at Francesco ikke klarer å sitte selv, men at han ruller rundt over alt og at søsknene hans er flinke å synge for ham og leke sammen med han.
